|
 |
 |
 |
|
|||
De største pianistene - Friedrich GuldaSummary in EnglishPhilips' kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD'er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateindustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene |
|||
|
Også omtalt i denne serien: |
Friedrich Gulda presenteres med disse fire CD'ene som pianisten med fløyel i fingerspissene. Dette er mykt og sensuelt spilt, uten for stor bravur og utadvendthet. Så er halvparten av hans bidrag i serien Århundrets pianister viet Debussy og en liten dash Ravel, musikk så utsøkt framført at det kribler i alle sanseorganer. Det er Debussys Preludier som opptar hele den første CD'en. Opptakene er fra 1955, og den da 25 år ganmle pianisten spiller henført gjennom de 24 preludiene så vi bare blir sittende og lytte. Av innspillinger foretatt av disse viktige klaververkene av Debussy må hans tolkning rage blant de virkelig største. Det er den klangorienterte Gulda som her viser seg fram. Like etter at disse opptakene fant sted, tok han delvis farvel med den klassiske konsertformen. Han begynte å spille jazz på klubber i stedet, trakk seg mer og mer vekk fra rampelyset og opptrådte i stedet i kombinasjoner med ledende jazzmusikere. En nydelig versjon av suiten Pour le piano er den som gjør sterkest inntrykk på den andre CD'en i den første samlingen. Her finner vi igjen det samme spillemønstet som gjør preludiene til en slik utsøkt nytelse å høre: den stille ettertenksomheten men også ukunstletheten. I Suite bergamasque merker vi oss selvfølgelig en Clair de lune gjennomført uten tillagt føleri og utvendighet. Ravels Valses nobles et sentimentales kan utmerket invitere til bravur og stort spill. Gulda skjærer utenom dette. Han lar oss lytte, og i Ravels rytmemønstre finner vi igjen trekk av pianistens lyst til å boltre seg med synkoperinger. En god bit i enhver CD-samling må være opptak med Karl Böhm og Wiener-filharmonikerne. På den første CD'en i den andre samlingen er det den knapt tyve år gamle Friedrich Gulda som spiller Beethovens første klaverkonsert. Det er en på alle måter enestående innspilling. Solisten holder lav profil og hverken orkester eller dirigent viser noe utpreget iver for å markere seg. Her skal musikken tale og Beethovens musikalske språk talert ydmykt. Større anledning til bravus får Gulda i Webers konsertykke i f-moll. Men heller ikke dette er bravurspill for galleriet. Tilbakelent, stille og forsiktig leker pianist og orkester seg gjennom tidligromatniske toner. Richard Strauss må bok tåle litt mer saft, all den stund Gulda her gjerne vil markere at han kan få noe ut av komponistens eneste klaverkonsert, Burleske. Her er det vanskelig å holde tilbake og vi møter her Gulda fra en annen side: sprudlende, utadvendt og - burlesk så det riktig gyver. Friskt lyder det også når han går løs på Chopins første klaverkonsert i e-moll. Hele den siste CD'en i denne samlingen er viet Chopin og fire av hans ballader avslutter.
Friedrich Gulda is the pianist with velvet in his fingers. Soft without bravura he
gives us Debussy and a little Ravel. The Preludes occupies a whole CD. Gulda was
25 when they were recorded. Shortly after he said good-bye to the traditional
concert arena. He started to play jazz with small ensembles in clubs. Only from time to
time he gave classical concerts. A recording with the Vienna Philharmonic and
Kurt Böhm is a must in itself. Here we have Beethoven's first piano concerto from
an early recording from the 5o's. In Richard Strauss Burleske Gulda shows another
side of his pianistic artistery.
|
||
|
Kjell Moe
|
|||
