|
 |
 |
 |
|
|||
De største pianistene - Svjatoslav RichterSummary in EnglishPhilips' kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD'er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateindustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene |
|||
 
Svjatoslav Richter: en av åhundrets største - definitivt Summary in English Også omtalt i denne serien: Se også: |
Det var ikke så lenge siden Svjatoslav Richter spilte i Den Gamle Logen i Oslo.
Da han døde i fjor 82 år gammel etterlot han seg mange venner i Norge.
Det er blitt hevdet og ikke med urette at han 'var den største nålevende' av utøvere - som det ble med Michelangelo og i dag med Argerich. Men man skal være ytterst varsom med slike betegnelser, store pianister kan ikke ordnes etter rang og dyktighet. Vi kan derimot trygt regne ham som en av århundrets 10-15 mest innflytelsesrike pianister. Hvorfor 'innflytelsesrik' og ikke den største? Fordi Richter hadde den dimensjonen at han påvirket gjennom sitt spill og sine tolkninger. Først og fremst fordi han gjorde nye russiske komponister kjent - i første rekke Prokofiev og Sjostakovitsj - på en tid da ikke alt 'russisk', les: sovjetisk, var like populært. Hans spesiale - eller det vi husker ham helst fra - er tolkninger av Prokofievs harde og teknisk nesten uspillelige klaversonater, stort anlagte verk med nesten symfoniske dimensjoner. Av og til måtte man undres på om utøveren måtte ha symfoniske fingre for å spille dem, de virker nesten umulige å få til. Prokofiev skrev flere av sine sonater for virtuosen fra Ukraina. Han urframførte den syvende i 1943 og på sin egen debutkonsert på Moskva-konservatoriet i 1940 spilte han den sjette. Han møtte Prokofiev første gang i 1937. Sonatene 6 - 8 er presentert på denne dobbelt-CD'en. Bare dette er en god grunn til å sikre seg den. Prokofievs sonater representerer noe av det viktigste som er skrevet av klaverlitteratur dette århundret. I Svjatoslav Richter fant komponisten en utøver som hadde kraft og dimensjoner til å lese og forstå hans stort anlagte former. Bare den måten han angriper åpningen av den sjette sonaten på viser en utøver som kan matche de hardeste utfordringene en komponist kan sette ham på. Aggressivt i anslaget, nesten som en buldrende femårs-plan kjemper akkordene mot hverandre og man kan fort lese og tolke dette som maskulin krigsmusikk. Men det gjør ikke Richter. Han ser videre og over Prokofievs bitonale tone-clustere og demper spillet slik at det skapes linjer og forståelse, slik han også kjemper seg gjennom sistesatsen komplekse mønstre i den syvende sonaten. Richter var ikke bare kjent for sin Prokofiev. Den første CD'en er et konsertopptak fra Sofia februar 1958. Det er en historisk konsert, fordi det var første gangen at en pianist i offentlighet - utenom Sovjet - framførte Mussorgskijs Bilder fra en utstilling slik komponisten hadde skrevet den for klaver. Det ble begynnelsen på historie - for i dag er dette verket vanlig i konsertsalene, for klaver solo. Det hele startet med denne konserten. At det er et konsertopptak fra de knirkende stolers analoge tid, er lett å høre. Man fornemmer også at Richter enkelte ganger tar nesten for dristige stup ned mot tangentene; får han alt med seg eller løper fingrene raskere enn opptaket makter å følge med? Richter kom sent inn på den internasjonale arenaen. Det var først etter konserten i Sofia han fikk anledning til å reise i Vesten og holde konserter. Sannsynligvis en klok beslutning av Sovjet-myndighetene, for gjennom Rostropovitsj' turne i USA i 1958 og hans egen New York-konsert i 1960 ble det amerikanske publikummet - og verden - presentert for russisk musikk og utøvere som skapte svært stor interesse, og som vi ennå merker. Richter var også kjent for å være svært eksentrisk. Han kunne forlange at konsertsalens eneste belysning skulle være et stearin-lys tent over klaveret. Der satt han i dyp konsentrasjon og meditasjon over musikken, som en slags 'den gamle mannen og klaveret'.
Også avlysningene ble en del av hans konsertliv. Fant han ikke forholdene
tilfredsstillende der han skulle spille, ble konserten gjerne ikke holdt.
Offisielt het det seg at han var 'syk' - og kanskje han også var det. Med
årene oppsøkte han mindre og mer intime konsertsteder.
Not so long time ago Svjatoslav Richter was playing in Oslo. When he died last
year in an age of 82 he left behind him many friends in Norway. Many claims that
he was 'the greatest living' of pianists. Richter made big influence with his
playing and repertoire. His speciality was Prokofiev and the composer's
demanding piano sonatas. Prokofiev wrote several of his sonatas for him and he give the first
performance of the seventh in 1943. The sonatas 6 - 8 are on this record, and
this is reason good enough to make a buy. Richter did not only play Prokofiev. Also
on this compilation is the famous concert in Sofia in 1958 where he played
Mussorgsky's Pictures from an Exhibition - for the first time performed outside
Russia in original as the composer wrote this music. Richter was allowed to give concerts
in the West from 1960 on. He was known to be eccentric and could demand that the
only lightning in the audience was from a candle light on the piano.
|
||
Kjell Moe
|
|||
