|
 |
 |
 |
|
|||
De store pianistene: Rosalyn TureckPhilips' kjempeprosjekt med å presentere 100 pakker hver på to CD'er med århundrets største pianister er ikke bare en triumf for plateindustrien. Det er også en ypperlig dokumentasjon av vårt århundrets aktive musikkliv og fremste utøvere. De fleste store plateselskap har gått sammen med Philips om disse utgivelsene. Kulturspeilet vil bringe smakebiter fra noen av utgivelsene |
|||
|
Se også Kulturspeilets omtale: |
Rosalyn Tureck er født i 1914 i Chicago. Fra 1928 tok hun klavertimer med Jan Chiapusso. Som 14-åring spilte hun Bachs tostemmige invensjoner i alle tonearter utenat. I 1931 fikk Rosalyn Tureck sin første klaverundervisning hos Olga Samaroff ved New York Julliard School. Og som 18-åring lærte hun seg Bachs Goldberg-variasjoner i løpet av fem uker og spilte verket offentlig utenat! I en alder av 23 ga Tureck en enestående serie av Bach-konserter. Stedet var New York, og serien varte i seks uker. Programmet inkluderte alle Bachs 48 preludier og fuger, Goldberg-variasjonene, samt Bachs suiter og partitaer. Tureck debuterte i Carnegie Hall i 1935. Året etter opptrådte hun med Brahms´s klaverkonsert i B dur med Philadelphia Orchestra under taktstokken til Eugene Ormandy. Deretter fulgte konserter over hele USA. I 1947 hadde hun en større turné i Europa, og hun debuterte i London i 1953. Etterhvert gjorde hun den ene plateinnspilling etter den andre, også CD-opptak gjorde hun. Rosalyn Tureck oppnådde snart verdensberømmelse takket være hennes helt spesielle Bach-tolkninger. Hun fikk status som "Bach-prestinnen". Men Tureck ble også betraktet som en fremragende tolker av andre komponister på 1700- og 1800-tallet. Ved Venezia-biennalen ga hun sine første konserter med flere av verkene fra vårt eget århundre. Hun er i dag bosatt i Oxford. Brilliant utøver og oppofrende pedagog"Kunst og karriere er som olje og vann; det lar seg ikke blande. En karriere kommer dersom du gir deg helt hen til kunsten, ikke omvendt." Dette utsagnet kommer fra en av dette århundrets største pianister og klaverkunstnere som i dag i en alder av 85 år fortsatt holder sine mesterklasser for unge begavete pianister - nemlig Rosalyn Tureck. Kanskje mer enn noensinne blir Tureck verdsatt som en enestående pianist, pedagog, "filosof", skribent og et stort medmenneske. De som har vært så heldige å tilbringe tid sammen med denne kvinnen sier alle at hun inspirerer til å tenke klarere og stadig å forbedre seg uansett hva din livsgjerning og telent måtte være. "Spesielt i USA er det så mye oppmerksomhet rundt den ytre glans og prakt i forbindelse med musikk at vi har glemt at kunsten krever alt av deg både hva angår intellekt, følelser og fysikk. Enhver seriøs kunstner vet dette. Det å gi alt, er intet offer, men ren glede" sier Tureck. Som kunstner holder det ikke å kalle Rosalyn Tureck pianist. Hun har nemlig traktert hele "klaverfamilien"; klavichordet og hapsichordet inkludert. Og dette gjorde hun lenge før det kom på mote å spille på såkalte originalinstrumenter. I dag regnes Tureck som Bach-spesialisten fremfor noen; hennes tolkninger av Wohltemperiertes Klavier, de seks partitaene, den "italienske" konserten og ikke minst Goldberg-variasjonene har satt standarden for hvordan man bør tolke Bachs verker for tasteinstrumenter. Men - selv om hun har Bach som sin hjertens kjære, har Tureck på sitt repertoar et bredt register av komponister; i verker av Liszt, Brahms, Chopin, Rachmaninoff og nyere musikk som David Diamond, William Schumann og Luigi Dallapiccola har hun vist like stort engasjement og høstet like stor suksess. Som sagt, Rosalyn Tureck kan ikke kun omtales som en fremragende pianist, men like mye som en stor "forsker", lærer og forfatter. Hennes trebinds "Introduction to the Performance of Bach" kommer for ettertiden til å stå som primærkilden for utøvere som ønsker å ta fatt på 1700-tallets musikk. Tureck har blitt portrettert i flere filmer, hun har spilt i det Hvite Hus, turnért verden rundt og er æresdoktor ved Oxford University. "Jeg har gjort alt!""Jeg har gjort alt" sier hun ubeskjedent - for selvutslettelse er ingen del av Turecks make-up. Hvorfor skulle det? Hun trenger ikke dette. Hun vet hvem hun er, hva hun er verdt, og hun bærer dette faktum som en skinnende rustning. Ikke bare har hun gjort alt, men man kan vel enes om at hun har "bestått prøvene" langt bedre enn de fleste. Styrken og hemmeligheten til Rosalyn Turecks begavelse og nivå som kunstner har bl.a. vært hennes nysgjerrighet og ønsket om kunnskap om vår musikalske arv. Nettopp dette har beriket oppførelsespraksisen i vår tid og gitt hennes kunst helt spesiell karakter og uttrykk. Nesten alle som har vært tolkere av barokkmusikk - og i særdeleshet Bach - har fulgt de veier som hun har trukket opp. Gjennom Turecks fortolkninger har så mange andre kunstnere suget næring til deres egne opplevelser og deres egne opptredener og innspillinger av 1700-talls kunsten. Egentlig er det vel ikke noe mystisk ved Turecks Bach-interpretasjoner. De er forsåvidt ganske så enkle og rett på sak. "Jeg gjør bare det Bach forteller meg hva jeg skal gjøre", sier hun. "Jeg bestemmer ikke hvordan musikken skal fremstå, jeg tar aldri beslutningen. Det er musikken som forteller meg hva jeg skal gjøre. Men - du er nødt til å fordype deg i partituret. Det holder ikke å bruke øynene - det kreves at du benytter intellektet ditt likeså mye som følelser og din egen kropp!" Det å opptre, gi konserter og gjøre plateinnspillinger har egentlig alltid vært "toppen av isfjellet" for Rosalyn Tureck. "Min pasjon har alltid stukket my dypere enn å være utøver og gi konserter alene. Saken dreide seg om musikalsk form. Form og den bakenforliggende idé er for meg essensen. Det er derfor jeg alltid har spurt meg selv om hva er det som gjør at noe fremstår som toppen og noe som basisen av isfjellet?" Denne dobbel-CD´en der Rosalyn Tureck spiller Bachs samtlige partitaer er en nyutgave av EMIs utgivelse på slutten av femti-tallet. Disse platene gir et godt og sannferdig inntrykk av kunstnerens tekniske briljans såvel som hennes idéer og "filosofi" bak musikken. En musikalsk arkitektDet er særlig tre pianister i vårt århundre som har lært oss dybden og storheten i Bachs klaververker. Det er Wanda Landowska, Roslyn Tureck og Glenn Gould. Samtlige av disse står frem som svært levende og suggerende personligheter som har ytterst personlige oppfatninger og tolkninger av Bachs komposisjoner. Det er som de alle sier: "Hør hva jeg som enkeltperson har funnet i disse utrolige verkene!" Betrakter man plateinnspillingene til disse tre kunstnere under ett, så understreker de den universelle karakter til Bachs verden, dens egenskap av å gjenskape seg selv med like stor gyldighet i løpet av forskjellige epoker mht. fortolkning og oppførelesespraksis. Mens Landowska var en utpreget romantisk sjel, og Gould en finskåret klassisist, så er Tureck i bunn og grunn en musikalsk arkitekt. Hun "bygger" sin opptreden note for note og frase for frase, og publikum forstår og nærmest føler hvordan de musikalske strukturer bølger avgårde; stiger og faller. Det er som en vekst av celledannelser kombineres med andre cellegrupper inntil det hele glir sammen til en levende organisme. Og fordi hun er i egenskap av en uavhengighet, kontroll og touch i fingrene, lykkes Tureck i å folde ut og skape vidt forskjellige teksturer i ulike styrkegrader innenfor en enkelt gest eller frase. Bachs seks partitaer er i hovedsak en samling dansestykker - couranter, allemander, sarabander, menuetter, gavotter og giguer. Tureck nærmer seg disse komposisjonene med nettopp dette faktum i pannebrasken. I hennes forvaring danser Bachs klaververker bokstavelig avgårde. Temaene og melodiene strutter sprudler av liv gjennom Turecks forsiringer, triller og rytmiske artikulasjoner. Men - i Turecks spill er det også rom for neobelhet, høytidelighet, alvor og gratie når musikken krever det som f.eks. i den svungne "Sinfonia" som åpner Bachs Partita nr. 2. Istedenfor å ikle seg en streng tvangstrøye, lar Tureck musikken sels spille opp til de ulike stemninger og karakterer. Hun vet bedre enn noen at verkenes mystikk og trolldom ligger i sterke kontraster og ytterpunkter av emosjoner. Man forstår straks gjennom Turecks tolkninger at hennes livsprosjekt har vært å formidle Bachs musikk på konsertpodiet såvel som gjennom cd´er, cd rom, i skrifter og i foredrag og som pedagog. Hun makter å integrere mange tiårs erfaring gjennom sine ulike "roller" innen musikken og la både intellektet, fantasiene og følelsene komme maksimalt til uttrykk i sine tolkninger. Bachs seks partitaer ble utgitt i tidsrommet 1726-31 og danner tilsammen Klavierübung I. Både spilleteknisk og musikalsk er disse meget krevende stykker. Til forskjell fra Bachs "franske" og "engelske" suiter beveger hans partitaer seg noen ganger ut over dansetypens ramme som f.eks. "Sinfonia" i Partita nr. 2, "Burlesca" i Partita nr. 3, "Ouverture" i Partita nr. 4, "Preambulum" i Partita nr. 5 og "Toccata" i Partita nr. 6. Summary in English
|
||
|
Berit Kvinge Tjøme
|
|||
