 |
 |
 |
 |
|
|||
Fargesprakende møte mellom Stravinskij og Boulez |
|||
|
Andre innspillinger av Stravinskij med Boulez omtalt i Kulturspeilet:
|
Det er to musikalske giganter fra det forrige århundre som møtes i denne innspillingen, Igor Stravinskij og Pierre Boulez. Opptakene av disse tidlige Stravinskij-verkene ble gjort på midten av 90-tallet. Katalogene tyter ikke over av disse verkene av Stravinskij. Derfor er denne utgivelsen mer enn velkommen. Dessuten har Boulez her signert en referanse-innspilling som ganske sikkert vil stå seg flere tiår framover. Det var disse verkene som Stravinskij skrev på samme tid han var opptatt med de tre store ballettene som for alvor gjorde ham til et navn og som for alltid vil være viktige merkesteiner i musikkhistorien, nemlig Ildfuglen, Vårofferet og Petruschka. Nå kom riktignok L'Historie du Soldat først et par år etter. Scherzo fantastique er et kort sprudlende verk hvor den unge komponisten for første gang for får vist seg fram for verden med sitt eget tonespråk som gjorde ingen tvil om at orkestermagikeren Rimskij-Korsakov var hans lærer. Herlig orkestermusikk med klare spor av den mer berømte musikken han skrev på samme tid. Cleveland-orkesteret gjør sitt beste for at dette blir en feststund. Det samme kan sies om suiten fra Le Chant du Rossignol som er tatt fra eventyroperaen med samme navn. Også dette er herlig og sprudlende orkestermusikk. Le Roi des etoiles er en kantate, i form og lengde blir det en slags minikantate. Skrevet for kor og orkester er det en komosisjon som ikke etterlater det største inntrykk. Det er mulig at det er for å fylle ut at L'Historie du Soldat er tatt med på denne utgivelsen. Mens de andre komposisjonene ble skrevet før den 1. verdenskrig, er dette et verk som ble ferdig først etter at verdenskrigen var slutt. Musikalsk hører det imidlertid hjemme i dette selskapet og det er kanskje derfor man velger dette verket i stedet for eksempelvis symfonien fra studiedagene med Rimskij-Korsakov i St. Petersburg. I orkesterverkene er det et av de største navnene fra siste halvdel av det forrige århundre som møter det kanskje største fra første halvdel. Det er et lykkelig møte. Begge er nøyaktive, opptatt av det minutiøse, analyserende og nesten pedantiske i sitt forhold til musikk. Deres opptatthet av det matematiske gjør at musikken kan framstå uten forklaring, krøll og ekstragavanser. Dermed trer den fargesprakende musikken fram i all sin herlighet. Dette er Stravinskij på sitt mest sprudlende. Lagt i hånden på Boulez blir det musikk som ikke er for overtydelig. Her er man forsiktig med paletten, det sløses ikke med fargeprakten. Dermed trer musikken fram i ren form - og det er herlig, alldeles herlig! |
||
|
Kjell Moe
|
|||
