 |
 |
 |
 |
|
|||
Leve Verdi! |
|||
|
Verdi omtalt i Kulturspeilet: - Falstaff (Bryn Terfel)
|
Dette er CD-utgivelsen framfor noen annen i Verdi-året. Vi tenker ikke på alle artistene som opptrer og de kvalitetene som ligger i en samling som dette. De tre plateselskapene innen Universal-gruppen har gått sammen og samlet seg om det beste de har i hyllene. Men samlingen av de beste sangerne og de beste innspillingene er et pluss avgjort for seg. Verdi-året som snart er på hell kunne ikke fått en bedre utgivelse som dokumenterer hvilken stor plass denne komponisten har i operalitteraturen. Her er samlet et (for La Traviata og Aïda sin del, flere) utdrag fra hver opera Verdi skrev - samt et utdrag fra rekviemet som avslutning. Alt er i kronologisk rekkefølge. Her følger vi komponisten fra hans første operaer som Oberto (1839) og Un giorno di regno (1840) til hans siste som Otello (1887) og Falstaff (1893). Mellom disse ligger 24 operaer, de fleste av dem blant de fremste av de som noengang ble laget. Noen av dem ikke helt store, men med partier som tydelig viser at her har vi mesteren framfor alle mestere foran oss. Giuseppe Verdi var den udiskutabelt store operakomponisten. Foruten en strykekvartett, noen religiøse stykker for kor og andre mindre komposisjoner, skrev han bare operaer foruten det majestetiske rekviemet. Med denne utgivelsen blir vi derfor med på en reise gjennom en viktig del av operalitteraturen. Det gjør den også til en fremragende dokumentarisk samling. Når man hører på disse operaene spilt etter hverandre i kronologisk rekkefølge, slår det en hvilken sammenheng det er mellom dem. Verdis dramatiske språk slår gjennom fra første stund av. Her kan vi høre José Carreras i utdrag fra I due foscari og Placido Domingo i Kleiber-innspillilngen av La traviata fra 1977. Det som slår oss er hvordan det er Verdi hele veien gjennom, hvordan han fra første stund av viser oss en kraft og styrke i sin tonerikdom som er slående, og som kan karakterisires av at det bare er ham som kunne ha skapt det. De forskjellige kuttene er ikke tilfeldige. Vi båder aner og merker tydelig den dramatiske stigningen i hans verk, men også den tyngden han har fra første stund i operafaget. Han skrev sine første operaer på slutten av 1830-tallet, fikk sin første suksess med Nabucco - Nebudkadnesar - i 1842. Men først fra 1850-tallet og utover kom hans store operaer som både gjorde ham til nasjonalt helt og som slo fast hans unike posisjon som operakomponist i verdenshistorien. Slik er også disse to CD'ene delt. Den første omfatter operaene til og med Stiffelio (1850) På den andre starter vi med Rigoletto (1851) og fortsetter videre med La traviata, Trubaduren, Don Carlos, Aïda og andre fram til de to avsluttende siste. Som sagt er dette udiskutabelt en stor opplevelse. Å høre gjennom disse utdragene fra operaene er også som å oppleve viktige deler av operahistorien. Utgivelsen er ledsaget av et tykt hefte som inngående går inn på hver enkelt av de 25 operaene. En udiskutabel skatt i Verdi-året! |
||
|
Kjell Moe
|
|||
