 |
|
|
|||
| Carmen | |||
|
Årgangsinnspilling: denne 1978-utgaven av Carmen har folk som Teresa Berganza og Placido Domingo på rollelista og dette er en grunn alene til å skaffe seg den.
Plateselskapene gjør nå det eneste fornuftige de kan gjøre i CD'enes høst: de utgir tidligere store innspillinger pånytt. Og med denne versjonen av tidenes mest populære opera har de i hvert fall truffet riktig. Deutsche Grammophon har den fordelen framfor andre at de foruten å ha de fremste utøverne i stallen også kan stille med en superb lyd. Slik også med denne utgivelsen. Den talte dialogen, som man ikke alltid vil høre ved framføringer av denne operaen, er overraskende klar og tydelig. Som resten av innspillingen. En frydes over den rene og klare lyden. Teresa Berganza og Placido Domingo er som sagt grunn nok alene til å skaffe seg denne innspillingen. Teresa Berganzas noe kjølige tilnærming til rollen som den fyrrige sigarettpiken skaper en distanse som skaper spenn rolleskikkelsen. Hva hennes mannlige medsanger angår er dette et opptak fra en tid da han sto i sin fulle voksne ungdoms kraft. Hva han har prestert senere er historie. Det første møtet mellom sigarettjenta og sersjanten gjengis med forsiktighet og nyfikenhet. Senere strammer det seg til og vi får fram flere dimensjoner ved rollene, den flørtende, beregnende, utspekulerte og til slutt forræderiske sigøynersken. Opptaket bygger på en oppsetning som fant sted ved Edinburgh-festivalen samme år. Claudio Abbado har hatt mange lykkelige øyeblikk med London Symphony Orchestra. Dette opptaket er fra ti år før han overtok Berlin-filharmonikerne og startet sin personlige historierskriving med gradvis nedtur. I denne Carmen-utgaven opplever vi imidlertid en dirigent på høyden av sin vitalitet og skaperkraft. |
||
| Kjell Moe kulturspeilet@pluto.no |
|||
