 |
|
|
|||
| Hagenkvartettens Mozart | |||
|
Det finnes mange måter å tilnærme seg Mozart på. De fleste forestiller seg denne komponistens musikk som sprudlende, 'som et funklende glass rødvin' som magister Jon Medbøe i sin tid sa det.
Men den tydeligvis gladlynte rokokko-komponisten har også en annen side. Noen vil framheve hans rekviem, skrevet på dødsleiet, andre trekker fram Jupiter-symfonien, mens eksempelvis Leif Ove Andsnes ser på det dystre og alvorlige i d-moll konserten som han spilte på turneen med Det Norske Kammerorkester i Tyskland nylig. Hagen-kvartetten er heller ikke av dem som ser på det joviale som det viktigste hos dette overflødighetshornet av en komponist. De to 'prøyssiske' kvartettene på denne innspillingen stammer fra 1790. Da Mozart hadde spilt for Fredrik II av Prøyssen året før og umiddelbart mottatt bestillinger på nye strykekvartetter fra en begeistret konge som selv var en habil utøver på cello. Hagen-kvartetten legger seg på en tolkning hvor det ikke nødvendighvis er den lekende og sprudlende Mozart som står i forgrunnen. Men den spøkefulle komponisten kan de ikke skjule. Det finnes nok av momenter hvor en lett kan dra på smilebåndet. Særlig finner en slike momenter i KV 590. Men det er også denne kvartetten hvor Hagen-kvartetten legger sterkest vekt på den mer alvorlige siden av Mozart. Og det er også dette inntrykket som blir stående igjen for lytteren. Hagen-kvartetten er i dag en av verdens fremste kvartetter. De behøver ikke overbevise oss med sin virtuositet og sitt elegante samspill. Derfor stiger det fram en Mozart med alvorlige undertoner. Og vi blir lyttende. En Mozart-innspilling for de som ønsker fordypelse. |
||
| Kjell Moe kulturspeilet@pluto.no |
|||
