|
 |
 |
 |
|
|||
Liping Zhang i La Boheme |
|||
|
|
Ny sesongpremiere med La Bohème som alltid har vært en av de mest populære og spilte operaer i litteraturen. Operaen fikk sin førstegangsoppføring i Teatro Regio i Torino i 1896 som en av Puccinis første operaer. Den Norske Opera presenterte den første gangen for sitt publikum i 1963. Dette er den 118. framførelsen av denne produksjonen. Det som er gjennomgående med denne oppsetningen er at den er levende og kvikkere i flere av scenene og vi merker et godt driv som ikke har vært så tydelig tidligere. Man får inntrykk av at sangerne trives på scenen og yter deretter. Det har vært interessant å følge Henrik Engelsviken i flere tidligere roller. Han er nå sikker og plastisk på scenen. Stemmen er blitt fyldigere og mere kraftfull. Han fyller nå rollen som Rodolpho både teatralt og følesesmessig i fint varmt og dramatisk samspill med kveldens Mimi. Denne omtalen er gjort på bakgrunn av forestillingen 1.12. hvor Liping Zhang sang i rollen som Mimi. Mange vil huske hennes praktfulle opptreden i Madame Butterfly for et par sesonger siden. Hun har sunget Mimi tidligere ved andre operascener. Igjen viser hun at hun behersker Puccinis tragiske kvinneskikkelser. Hun gir et fin-nyansert portrett av Mimi, syersken som forelsker seg i Rodolpho og som lider av tuberkulose. Hun fascinerer med sin sang og sitt uttrykk. Det er befriende å oppleve en så scenesikker og sanglig sterk kvinne som Musetta i Itziar Martinez Galdos. Det blir fest og driv når hun inntar scenen i annen akt. Dette mestrer hun til fulle. I andre scener viser hun et mer avdempet og følsomt spill. Samspillet med Jens Olai Justvik som Marcello er kvikt. Justvik har sunget denne rollen tidligere og fyller den godt.Arild Helleland som husverten er en opplevelse og en fryd. Med hans eminente spill og humoristiske sans blir det fest over denne scenen. Marco Guidarini var kveldens dirigent. Han har tidligere gjestet Den Norske Opera og hans ledelse ga et fint nyansert driv og tempo i denne fremførelsen. Han var følsom for hva som skjedde mellom scene og sal. Det er gledelig å oppleve vitaliteten i denne oppsetningen. |
||
Grete Nordtømme