Daff jubileumsforestilling

Vi vil gjerne være med på å hylle vår nasjonale operainstitusjon for de første fire seklene og slutter oss til operasjef Bjørn Simensens ord om at ved 50-års jubileet skal det feires i eget hus! Drikk tran, mosjoner og hold dere friske, sa han.

Men kveldens forestilling ble dessverre ikke mer enn en daff joggetur.

Årets utgave av Czardasfyrstinnen er blitt en heller langdryg og nesten kjedelig affære. Arild Helleland som Boni er oppsetningens store stjerne og han fortjener nesten at man ser forestillingen bare for hans skyld. Hans karakteregenskaper kommer fint fram, og han mestrer også det som mange sangere ikke kan: opptre på scenen som skuespiller.

Scenene mellom han og Helga Botn som Stasi er oppsetningens definitive høydepunkt. Hun er også en av dem som kommer meget bra fra det.

Sanglig står Itziar Martines Galdos meget sterkt, rollen som Sylva Varescu er ikke av de enkleste vokalt. Det samme kan sies om Edwin, hennes selskede, som i Kjell Magnus Sandve har en fortreffelig sanglig partner. Men særlig sistnevnte blir for stiv og uforløst i sin sceneopptreden.

Forøvrig var det jevnt bra innsats fra de øvrige av operaens solister.

Hovedinntrykket er likevel at dette blir for langdrygt - og til tider rett og slett kjedelig. Det er noe som heter kniven og operetter som varer tre timer - og mer - tåler utmerket enkelte dramaturgiske inngrep.

Dette sagt må vi likevel innrømme at oppsetningen er praktfull skue. Flotte dekorasjoner, kostymer og lyssetting skaper en visuell vakker ramme. Orkesteret spilte også i toppform i går.

Kjell Moe