|
 |
 |
 |
|
|||
Jephtha |
|||
|
Händels Jephtha er det siste oratoriet han skrev og dette ble uroppført i Covent Garden i London i 1752. Det er med stor takknemlighet og glede å kunne være tilhører til dette verket som Den Norske Opera fremfører for første gang. Händel skrev en rekke operaer og oratorier med tekster fra dramatiske historiske begivenheter og Bibelen. Jephtha er en israelsk feltherre og dommer som i en periode med okkupasjon blir kallet til å ta en lederoppgave og så utvikler den dramatiske historien seg. Det er en fin tradisjon Den Norske Opera har etablert med sine påskekonserter i Trefoldighetskirken. Her får både koret og orkesteret vist at de til fulle behersker et annet repertoar enn det daglige. Konsert var også denne gangen ledet av østerrikeren Herbert Böck som gjorde en kjempeinnsats i sin hyperengasjerte og stringente ledelse. De fem solistene var tydelig rutinerte i sine oppgaver. Tone Kruses parti ble ikke sunget da hun hadde sykdomsforfall men et av medlemmene av koret sang hennes ensemblepartier, noe hun gjorde godt. Sangerne var plassert mellom koret og orkesteret, noe som var litt uheldig visuelt og stemmemessig for at par av sangerne da enkelte partier kom litt svakt ut. Dette var ikke noe problem for sopranen Birgitte Christensen som har en stemme som bærer og som har en fin avrundet vakker klang og kontratenoren Matthias Rexroth som hadde en sjelden stemmevalør og tok de høye tonene som fortsatt var klare og rene med fin kontroll. Helt uvanlig for en kontratenor som ofte er trange og tørre. Dette er et verk vi gjerne hører igjen! |
||
Grete Nordtømme