 |
 |
 |
 |
|
|||
Tornerose |
|||
|
|
Mats Ek, velkjent og berømt koreograf og leder for Cullberg-balletten, laget for noen år siden furore på Europas scener med sin versjon av Svanesjøen i sitt særpregete formspråk. For ca. fem år siden tok han for seg det kjente eventyret Tornerose og bearbeidet dette stoffet i sitt koreografiske uttrykk men beholdt Tsjaikovskijs velkjente og elskete musikk. Nå har Nasjonalballetten blitt instruert av Mats Ek selv. De som kanskje kan ha undret seg over hvordan disse danserne ville mestre denne koreografien og som har sett Cullberg-ballettens versjon på TV, kan se frem til en forestilling hvor spesielt Christopher Kettner som Kong Florestan oig Line Alsaker som Dronning Silvia formidler dette dansante uttrykk med følelsesvariasjon og styrke samt en ledighet, lekenhet og plastisitet som jeg sjelden har opplevd. Dette er et formspråk som ser ut som er koreografert for disse danserne. Det samme kan sies om Christine Thomassen som Aurora (Tornerose) som hele forestilling igjennom leverer en ypperlig tolkning som spenner over et stort følelsesregister og teknisk krevende koreografi. Hun fremstiller både den unge jenta som er i trass og opposisjon til sine foreldre og stadig engasjerer seg i nye kavalerer, tøffe følelsesmessige relasjoner, og som ung kvinne i sin kjempende relasjon til fremmedarbeideren Carabosse som danses av Richard Suttie. På grunn av problemer med lyden fikk vi se den første delen to ganger og det var interessant å oppleve hvordan danserne så tett på hverandre formidlet sitt stoff og holdt en intens nerve. De fire feene har et noe anerledes koreografisk uttrykk samt enkelte talesekvenser av litt ulik art. Alle danser utagerende med humor og teknisk finesse. Resten av ensemblet presenterer også dans med innlevelse og spenst. Personlig synes jeg scenene med den protesterende publikummer ble noe lange og masete og enkelte sekvenser var unødvendig for sammenhengen og virket umotivert, men dette er småting. Forestillingen som helhet er gjennomarbeidet og en glede å oppleve. |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
