 |
|
|
|||
| Suksess på scenen - fiasko i salen | |||
 Alle fotos: Erik Berg
|
Torsdag var det duket for nok en Mesteraften med Nasjonalballetten, en tradisjon som har kommet for å bli. Konseptet er genialt, det skal være en aften der publikum får presentert små balletter av svært ulik form og karakter. Først ute var George Balanchines praktfulle "Serenade" som Nasjonalballetten har fått et sikkert og trygt grep om. Med unntak av de første minuttene, sitter alt som det skal. Koeografien er slående vakker og Alexandra Santana imponerer nok en gang med sine stilsikre trinn. Peter Tsjaikovskijs storslagne, nesten pompøse, musikk spilles i perfekt samspill med det som foregår på scenen. En nytelse for øyet i en kjølig blå scenografi.
"Por vos Muero", en åtte år gammel spansk ballett koreografert av Nacho Duate, danses som smakebit nummer to. Musikken som er spilt inn under ledelse av Jordi Savall, som vi kjenner fra Kammermusikkfestivalen tidligere i høst, har et nært sagt religiøst preg i enkelte partier som passer perfekt til den enkle, men geniale scenografien. Kaloyan Boyadjiev og Kristian Ruud har en spennende sekvens sammen, som nesten er verdt inngangspengene alene. Herlig dans! Etter 16 år pensjoneres nå vår internasjonale ballettstjerne Jahn Magnus Johansen, som til daglig er premieredanser ved Den Nederlandske Nasjonalballetten i Amsterdam. Hans avskjedsforestilling, "Duo Concertante", blir smakebit nummer tre denne kvelden. Enkelt og rent, der vår fremragende førstefiolinist Ole Bøhn sammen med Håkon Austbø på klaver står for sart og vakker musikk. Enrichetta Cavallotti danser stødig sammen med 189 centimeter høye Johansen, og de danner vakre scenebilder med god hjelp fra en strålende lyssetting. Dette er den eneste balletten som ikke har blitt vist på Mesteraftener i tidligere sesonger. Kvelden avsluttes med humoristiske "Sh-Boon" korografert av Paul Lightfoot. Et hyggelig gjensyn med balletten som ved premieren i 2002 skapte store overskrifter, der blant annet bruken av nakne kropper og den spektakulære bruken av gamle musikalske perler på grammofonvis ble debattert. Må bare oppleves! Alt dette ble torsdag spilt for halvtom sal i operaen. En fantastisk kveld, der selv det mindre trente øye finner noe det liker. Mesteraften er, selv med sine repriser på tidligere suksesser, en fabelaktig mulighet til en introduksjonskveld der nytt publikum tas med inn i Nasjonalballettens underfundige verden. Det er ille å se tomme seter i operaen på en premierekveld, enda verre er det når salen er knapt halvfull. Dette blir et utilgivelig antiklimaks, som husets markedsavdeling bør ta på alvor. Fra første dag med ny opera i 2008 må salen fylles kveld etter kveld, og da må rekrutteringen av et nytt og ikke minst trofast ballett-. og operapubikum være avsluttet. Det begynner å nærme seg nå, torsdagens publikumsfiasko bør ha vært en kraftig advarsel. |
||
| av Jon-Harald Thorsås mail til: KulturspeiletJHT@hotmail.com |
|||
