|
 |
 |
 |
|
|||
|
| |||
 "...med naturlig ondskap og brutal kløkt" - Merete Armand som dronningen, foto: Leif Gabrielsen 
"Med rosa kjole, Tjorven-smil og silkemyk stemme.....akkurat slik Snehvit må være" - Sissel Ingri Tank-Nielsen som Snehvit, foto: Leif Gabrielsen |
Den Nationale Scene tar barneteater på alvor. Derfor er
Snehvit og hennes syv dverger blitt en varm, livlig og humoristisk
opplevelse, også for barnas voksne porteføljer. Teateret gir med denne
musikaloppsetningen mulighet for en lystig og stemningsfull begivenhet for
store og små familiemedlemmer. Det har sin egen sjarm med premierer fylt av fine lakksko-frøkner og penskjorte-stramme karer i alderen 3-10 år. Etter å ha orientert seg i godtedisken med blandet hell i mor eller fars velvillighet, entret de forventningsfulle små de røde veloursetene på lørdagens premiere - lutter øre (og øye): Sshhhhhh! Snehvit er vakker -. Snehvit er skjønn og snill og mild. - Med rosa kjole, Tjorven-smil og silkemyk stemme er Sissel Ingri Tank-Nilsen akkurat slik Snehvit må være. Så er hun også en av DNS-ensemblets mest rutinerte innen musikkteater. En annen ringrev finner vi i den onde stemorens skikkelse - like listig som ringrever bør være: Merethe Armand. Som nifs og spennende dronning og heks imponerer Armand med naturlig ondskap og brutal kløkt. Hun fyller rollen som den onde stemoren svært overbevisende uten å overdrive. Den gode prinsen er nykommeren Gard Skagestad. Som med Snehvit har scenograf og kostymedesigner Åse Hegrenes valgt en klassisk tegning av prinsen: himmelblå drakt og himmelsk blå øyner. Slik fremstår prins Skagestad som en typisk tegneserie-pen skikkelse. Til Âåfremstille dvergene har DNS leid inn 7 frilans-skuspillere. - Et utmerket valg. Fra første scenen da vi møter dem ved gruven er det de syv dvergene som eier scenen. Med høy sjarmfaktor og sabla god typetegning tar de syv dvergene publikum med storm. Professoren (Øystein Kloster) er gjenstand for stor fornøyelse med sin språklige snubling og omstokking av bokstavene. Spretten (Eirik del Barco Soleglad) er like søt og tumlete som vi kjenner ham fra Disney-utgaven. Gjesp (Tor Chr. Bleikli) bare sovner og sovner - overalt. Og Snufs (Knut Elvik) nyser i alle retninger til alle tider ... Særlig artig blir dvergenes fremtreden grunnet Anderz Døvings detaljrike og fantasifulle koreografi. Sjelden har jeg sett en så fargerik og sprudlende koreografi utenfor filmlerretet. Enkelte scener får en nærmest magisk snert over seg idet de visuelle virkemidlene ligger nær filmens fiksjonelle muligheter. Dette gjelder også scenen der Snehvit rydder hytten til dvergene - til høylydt begeistring fra salens sm eventyreksperter. Disse små ekspertene gir også sin ubetingede anerkjennelse til dvergenes sjarmerende ablegøyer, i form av spontane gledeshyl (og andre hyl), akkompagnert av publikums unisone taktklapping. - Hei-hå, hei-hå ... En av salens småtroll blir så ivrig at han nærmest faller over setet foran (denne anmelderens) for å komme nærmere eventyret der oppe. - Et eventyr som fortsetter med den onde stemorens tryllerier, Snehvit og dvergenes hurradans i hytten, hei-hå, hei-hå ... Dette klassiske eventyret fra brødrene Grimms hånd er for anledningen dramatisert og bearbeidet av Aksel-Otto Bull og regissør Døving. Helge Lilletvedt står for et vellykket orkester-arrangement, der han bruker alle Frank Churchills klassiske melodier. I tillegg har han komponert ny musikk for teaterets eget orkester, som ledes av Jan Kåre Hystad. Dessverre er det i enkelte partier noe dårlig balanse mellom stemmer og musikk, slik at stemmene ikke bærer helt frem. Til gjengjeld er musikken og sangen både fengende og stemningsskapende. DNS-oppsetningen er derfor blitt en forestilling som må gå rett hjem hos de fleste. Responsen fra salens små er også overveldende - i latter, såvel som grining. Stemorens trollerier skremmer, men ellers er det meste bare gøy -. Til stor fascinasjon er ikke minst speilånden (Oddbjørn Hesjevold), høyt tronende i metallisk kostyme bak en svær ramme. Uforskyldt driver han dronningen til nye hekserier, dronningen dvergene til ny fortvilelse. I eventyrlig samspill og driv fortsetter forestillingen like til den velkjente slutten i prinsens armer og stemorens forsvinning i løse luften - PANG - opp i røyk. "De' e' bare itt trikks" sier en liten ekspert ... - Minlille ekspert nikker anerkjennende og er strålende fornøyd med opplevelsen av eventyret (og "pausegotterien"). Så da har denne anmelderen bare ett å tilføye: Hei-hå, hei-hå - ta turen til teateret ... | ||
Ann-Kristin Loodtz |
|||
