| Norsk kammeropera: Glen Hauglands Hulda og Garborg er på gjestespill i Oslo. Oppsetningen er opprinnelig fra Tynset hvor den hadde premiere i fjor.
Her kan vi sette et kryss i taket, for det er ikke hver dag vi kan oppleve et nytt norsk musikkdramatisk verk. Og det er et vellykket verk. For sjelden opplever vi at tekst, handling og musikk glir sammen til en helhet som dette.
Handlingen finner sted i tiden rundt Arne Garborgs oppbrudd fra Kristiania, hans inngåelse av ekteskap med Hulda og deres første tid på fjellet i hytta Kolbotten på Tynset. I noen tilfelle medvirker et kor på seks til å formidle de ytre trekkene av handlingen. Men innholdsmessig peker operaen mot hvordan først Hulda seinere Arne gradvis ble dratt i retning av de 'underjordiske', mot krefter som er uforklarlige og som vi finner igjen i Garborgs diktning, eksempelvis i Haugtussa-versene.
Dette er spenstig gjort. Stykket gjør ikke noe forsøk på å forklare og analysere. Snarere er det et riss inn i en verden med to diktersjebner og det uforklarlige som ikke hører virkelighetens verden til.
Glen Haugland har ydmykt underlagt musikken handling og tekst. Han har unngått å falle i fellen som altfor mange samtidskomponister gjør med å servere slagverksoverdrevet pling-plong. Her er orkesteret på fem og dette fungerer.
Det er først og fremst Huldas forestilling. Hun er gitt en sentral plass særlig i handlingens første halvpart og Marianne E. Andersen ivaretar dette på en svært ovebevisende og scenevandt måte. Også de to øvrige medvirkende, Njål Sparbo og David Fielder, løser sine oppgaver på tilfredsstillende vis.
Det ligger en viss mening i at en ny norsk kammeropera om ekteparet Garborg, produsert i Tynset, nå spilles på Det Norske Teatret. Hulda bidro direkte til å grunnlegge dette teatret i 1913.
|
