|
Hotel Sacher i Wien - spekket med tradisjoner...
..Ikke minst kaketradisjoner - Sachertorte - etter oppskrift
fra 1823
Wiener Staatsoper er en av verdens mest berømte operahus
En kveld i Wiener Staatsoper er selvskrevet i løpet av en musikkweekend
i Wien
Men scenearbeiderne vet hva det betyr å skifte forestilling hver
eneste kveld...
Wiens beste konditori - Ch.Demel's Söhne - på Kohlmarkt er både
en severdighet og en nytelse
Wien er ensbetydende med søtsaker - et lite wienerbrød er ingen
spøk
Ærverdige Musikverien
Den store konsertsalen i Musikverein - kjent for hele verden gjennom
nyttårskonsertene
Herbert von Karajan-senteret...
...og Haus der Musik er selvskrevne poster på en musikkferie i Wien
Juleshopping på Kohlmarkt, Graben og Kärtnergasse - her med keiserpalassets
Michaelertor i bakgrunnen
|
Med musikken som tema kan man ha en usedvanlig givende storbyferie
hvis man velger Wien som reisemål. Som alternativ til den vanligste
turistløypen gjennom Keiserpalasset, Den Spanske Rideskole og
til sommerpalasset Schönbrunn, har Kulturspeilet i stedet "tråkket
musikkløypa" med Wiener Staatsoper som det sentrale midtpunkt.
Sett fra musikkinteressertes ståsted er det ikke tvil om at Wien's
sentrum er Staatsoper, der det mektige operahuset troner ved Ringstrasse
nettopp der hvor shopping-gågaten Kärntnerstrasse begynner. Og
skal man virkelig unne seg en topp weekend, er utvilsomt det legendariske
Hotel Sacher rett bak Staatsoper det opplagte sted å bo. Hotellet
ble grunnlagt av sønnen til konditoren bak den berømte Sachertorte
i 1876, og har siden den gang vært en legende. Sjarmen og den
tradisjons-mettede atmosfæren er helt unik, og innredningen og servicen gjør
det så behagelig å være gjest at man nesten ikke kommer seg ut
ut i byen. Ikke minst er merkevarebyggingen rundt den mektige
sjokoladekaken imponerende! Et inntrykk av hotellet kan man gjøre
seg på hjemmesiden www.sacher.com.
Kommer man seg omsider ut av luksusen og sjarmen på Sacher, har
man Staatsoper som nærmeste nabo. Man kan faktisk sitte i frokostrommet
på hotellet å se ut på det mektige operahusets bakside, der de
svære trailerne med sceneutstyr flere ganger om dagen frakter
kulisser og dekorasjoner til lagre ute i byen. Staatsoper tviholder
på sin tradisjon om å kjøre forskjellige forestillinger hver eneste
kveld, noe som må være et mareritt for de 280 scenearbeiderne
og teknikerne. For å begynne med scenografien, er ikke alle forestillingene
på Staatsoper like inspirerende, men sangerne og operaorkesteret
- som er selveste Wiener Filharmonikerne - er av ypperste klasse,
så en kveld i Staatsoper er obligatorisk. Operahuset (www.wiener-staatsoper.at) er i seg selv en legende, og skal man ha med seg alle arkitektoniske
og historiske detaljer, kan man møte opp til omvisninger som arrangeres
flere ganger om dagen - nesten daglig.
Noen meter bortover Ringstrasse ligger Hotel Imperial og Musikverein,
der konsertene på 1.nyttårsdag når hele verdenspublikummet. På
veien dit passeres Kärntner Ring 4, der man må ta seg tid til
et besøk i det nye Herbert von Karajan senteret. Her kan man sitte
i behagelige "flyseter", og ved å klikke på tastaturer og trykke
på skjermer får man presentert hvilken som helst innspilling eller
opptak av Karajan man måtte ønske seg. Her finnes alt av, med
og om Karajan, og hjemmesiden finner man på www.karajan.org.
Billetter til konserter i Musikverein (www.musikverein.at ) er ikke det enkleste åoppdrive, men i turist-/billettkontoret
på Kärntnerstrasse rundt hjørnet for Hotel Sacher fikk Kulturspeilet
billetter til en førsteklasses konsert med Wienersymfonikerne.
Wienerfilharmonikerne - som gjester Musikverein bl.a. til nyttårskonsertenen
- er som nevnt "husorkester" ved Staatsoperaen. Et konsertbeøsk
i Musikverein er en forbløffende opplevelse. Gullforgylt og sigarluktende
og med en akustikk man sjelden opplever, er likevel huset atskillig
mer gammelmodig nedslitt enn man får inntrykk av på den staselige
nyttårskonserten. Omfattende renoveringsarbeider er imidlertid
i gang. Publikum er en historie for seg, både kravstore og forvendte,
og nøler ikke med å forlate konserten idet dirigenten senker pinnen,
så orkesteret står der og skuer utover en sal der en gråhåret
strøm stormer mot toilettene og garderobene. Nettopp garderobene
har en pussig praksis med å ta 12 shilling for hvert plagg man
leverer - så med skotøy og paraply blir det dyrt! (12 shilling
blir omtrent en drøy euro etter nyttår.)
Har man kvelder igjen til flere konserter og operabesøk, får man
kjøpt billetter til både Volksoper, Komische Oper og et rikholdig
konsert- og teatertilbud i turistkontoret på Kärntnerstrasse.
Men med alle sine teaterscener, konsertscener og operahus er allikevel
tilbudet langt større enn man kan rekke over selv på en lengre
ferie.
Man kan orientere seg før avreise på www.info-wien.at, eller på KULTURSPEILETs egen oversikt over konserter og opera
i utlandet. www.kulturspeilet/oversikt/html.
Det nye museet Haus der Musik, som man finner i Seilerstätte 30
(et par kvartaler unna Kärntnerstrasse) http://www.houseofmusic-vienna.at, fortjener avgjort et besøk. Her finner man, i tillegg til avdelinger
for hver av landets store komponister, også et utall av studio-muligheter for
å eksperimentere med lyd og musikk. Ikke minst for barn og undgdom
har dette gjort Haus der Musik svært så populært. Har man tid
igjen, kan den så absolutt benyttes i Arnold Schönbergsenteret
(www.schoenberg.at).
For å kunne ha maksimal glede av et opphold i Wien, må man i utgangspunktet
akseptere to absolutter: nemlig at østerrikerne er verdensmestre
i musikk, og at østerrisk gourmet er ensbetydende med søtsaker.
Wien og caféliv er historisk sett synonymer, så det er bare å
kaste seg ut i det og nyde såvel musikklivet som konditoriene
hemningsløst.
Kärntnerstrasse, Graben og Kohlmarkt er bykjernens paradegater,
og på vei til eventyrkonditoriet Demels på Kohlmarkt er det i
den praktfulle Stephansdomen rett som det er muligheter for åoppleve
en konsert eller en konsertprøve. Kaloriene får man telle når man kommer hjem. I Wien er det andre
ting som teller.
|
