 |
|
|
|||
| Salzburg | |||
 Salzburg sett fra Domplatz med Hohensalzburg fra 1077 i bakgrunnen, den største bevarte festningsborg på det europeiske kontinent
|
Festspillene i Salzburg Festival er uten tvil det mest prestisjefylte av samtlige festspill i verden. Det er to navn som suksessen hviler på: Wolfgang Amadeus Mozart og Herbert von Karajan.
Salzburg er Mozarts fødeby. I den grad han hadde fast bolig var det her i Salzburg - selv om Praha og Wien nok vil ha innsigelser på det. Etter at festspillene startet med Max Reinhardt's originale iscenesettelse av Hugo von Hofmannthal's Jedermann i 1920, fikk festspillene virkelig kunsterisk opptur, særlig på musikksiden under Herbert von Karajans ledelse etter siste krig. Men vi er ikke i Østerrike for ingenting. Mozart til tross, salzburgerne er kanskje verdens mest konservative når det gjelder musikksmak og til tider kan det virke som om all musikk som er komponert etter Haydn, Mozart og Beethoven er avantgardistisk. Det fikk Oslo-filharmonien merke. I dag er de for veteraner å regne i Salzburg etter flere besøk med Mariss Jansons de siste årene. De østerriske forståsegpåerne var ikke nådige da et orkester fra 'nord' nærmest fortrengte deres egne Wiener-filharmonikere første gang de var der nede. Men etter en framføring av Alpesymfonien som knapt noen hadde hørt noe like av før, fikk pipa en annen låt. Særlig er Wiener-pressen særdeles unådig, sjåvinistisk og direkte hovent jålete. Det er festivalledelsen det i første rekke har gått utover siden man har den oppfatningen i fortsettelsen av den tradisjonen Herbert von Karajan slo fast med at Salzburg skulle være midtpunktet i det pulserende musikklivet i verden i dag. At samtidsoperaer, som Ligetis Le Grand Macabre, og ny musikk uroppføres her, tas ikke like nådig opp av alle. Det var også i Salzburg at Jon Fosses dramatikk fikk sitt store europeiske gjennombrudd bare for et par år siden. Det skjedde da Thomas Ostermaier og Schaubühne fra Berlin framførte hans Der Name her, en produksjon som også har gjestet Nationaltheatret i Oslo. Teatret gjester Salzburg også i år med sin forestilling Måken av Tsjekov. Den politiske situasjonen i Østerrike satte festspillene i en virkelig knipe for et par år siden. Flere av trekkplastrene blant de kunstneriske verdensstjerne sa fra at de ikke aktet å stille opp og festspill-ledelsen hadde nærmest trukket seg. Likevel ble det festspill med alle på plass, Jörg Haider unntatt. Salzburg er et viktig knutepunkt i den vestlige delen av Østerrike. Byen er ikke større enn Oslo men er uvanlig rik på minnesmerker og gamle bygninger. Man kan ikke snakke om tradisjon før man har avlagt Salzburg et besøk. Mozart-familiens residensbolig er i dag offisielt Mozart-museum, Mozarteum, etter at det ble gjenoppbygget i sin gamle og opprinnelige fasong etter at det ble bombet under krigen. Museet rommer også eget konsertlokale. Årets festspill er i gang fra slutten av juli. Som for åtti år siden framføres Hugo von Hofmannthal's Jedermann på Domplatz. I tilfelle lett regn spennes en presenning over plassen, eller forestillingen kan flyttes innendørs. Det er en mektig ironi til stede når festspillene starter med Purcell's opera King Arthur samme helg som den gloriøse Hollywoodfilmen med samme navn har sin verdenspremiere. Men vi vil anta at regissøren Jürgen Flimm har et bedre grep om dette enn sine kolleger i Hollywood. Rosenkavaleren spilles fra 6. august. Her møter vi Angelika Kirchschlager, Franz Hawlata og Adrianne Pieczonka i de tre største rollene. Erich Korngolds opera Die tote Stadt spilles fra 15. august. Bortførelsen fra Seraillet ble framført også i fjor. Iscenesettelsen av denne oppsetningen er ved unge Stefan Herheim som også vil besøke hjemlandet og Norge med en oppsetning på Den Norske Opera til høsten. Wiener-filharmonikerne regnes tradisjonelt som Salzburg-festspillenes husorkester selv om byen kan stille opp med ypperlige orkestre som Camerata Salzburg og Mozarteum Orcester. Wiener-filharmonikerne tar også hånd om orkesterledsagelsen i de fleste operaframførelsene og gir egne konserter 24. og 25.7. (med Seiji Ozawa som dirigent), Valery Gergiev vil lede en konsertant framføring av Prokofievs veldige opera Krig og Fred 9. og 11.8. På den lange rollelista står navn som Dmitri Hvorostovsky og Anna Netrebko Simon Rattle vil lede sine Berlin-filharmonikere i konserter med Debussy og Messiaen 30.8. Gidon Kremer og hans Kremerata Baltica spiller Sjostakovitsj 27. juli, samme dag som Mischa Maisky spiller Bach, Stravinskij og Bartok. |
||
| Kjell Moe kulturspeilet@pluto.no |
|||
