| Festivalsesongen er akkurat nå på det mest intense. Tyngdepunktet er sentral-Europa. Festspillene i Salzburg er uten tvil den mest prestisjefylte av samtlige festspill. Det er to navn som suksessen hviler på: Wolfgang Amadeus Mozart og Herbert von Karajan.
Selv om det har gått et par år siden 250-bursdagsfesten for førstnevnte, preges fortsatt festivalen av bysbarnet. Salzburg er Mozarts fødeby. I den grad han hadde fast bolig var det her - selv om Praha og Wien nok vil ha noen ord med i laget.
Etter at festspillene startet med Max Reinhardt's originale iscenesettelse av Hugo von Hofmannthal's Jedermann i 1920, fikk de virkelig kunsterisk opptur, særlig på musikksiden, under Herbert von Karajans ledelse etter siste krig.
Men vi er ikke i Østerrike for ingenting. Mozart til tross, salzburgerne er kanskje verdens mest konservative når det gjelder musikksmak og til tider kan det virke som om all musikk som er komponert etter Haydn, Mozart og Beethoven oppfattes som avantgardistisk og modernisme.
Det fikk Oslo-filharmonien erfare. I dag er de for veteraner å regne i Salzburg etter flere besøk i sin tid med Mariss Jansons. De østerriske forståsegpåerne var til å begynne med ikke særlige nådige da et orkester fra 'nord' nærmest fortrengte deres egne Wiener-filharmonikere første gang de var her nede. Men etter en framføring av Alpesymfonien som knapt noen hadde hørt make til før, fikk pipa fort en annen låt. Og for et par år siden ledet Mariss Jansons nyttårskonsertene i Wien med nettopp Wiener-filharmonikerne.
Særlig er Wiener-pressen særdeles unådig, sjåvinistisk og direkte hovent jålete. Det er festivalledelsen det i første rekke har gått utover siden man har den oppfatningen - i fortsettelsen av den tradisjonen Herbert von Karajan slo fast - at Salzburg skal være midtpunktet i det pulserende musikklivet i verden i dag. Beskjedent sagt er det heller ikke langt unna sannheten.
At samtidsoperaer, som Ligetis Le Grand Macabre, og ny musikk uroppføres her, tas ikke like nådig opp av alle.
Det var også i Salzburg at Jon Fosses dramatikk fikk sitt store europeiske gjennombrudd for noe over ti år siden. Det skjedde da Thomas Ostermaier og Schaubühne fra Berlin framførte hans Der Name - Namnet - her, en produksjon som også har gjestet Nationaltheatret i Oslo.
Salzburg er et viktig knutepunkt for den vestlige delen av Østerrike. Byen er ikke større enn Oslo men er uvanlig rik på minnesmerker og gammel kultur. Man kan ikke snakke om tradisjon før man har avlagt Salzburg et besøk.
Mozart-familiens residensbolig er i dag offisielt Mozart-museum, Mozarteum, etter at det ble gjenoppbygget i sin gamle og opprinnelige fasong. Det ble bombet under krigen. Museet rommer også eget konsertlokale.
I år framføres Tryllefløyten og Il re pastore av mesterens operaer.
Anna Netrebko vil synge i La Bohème. Magdalena Kozená og Jonas Kaufmann vil la seg høre i Carmen mens Andreas Scholl, Cecilia Bartoli og Anne Sofie von Otter kan oppleves i Händels Giulio Cesare in Egitto.
Vi vil videre få framføringer av Richard Strauss' Ariadne auf Naxos og Zimmermanns Die Soldaten.
Daniel Barenboim dirigerer Beethoven med West-Eastern Divan Orchestra 2.8.
Frank Peter Zimmermann er solist med Gustav Mahler Jugendorchester 21.8.Berlin-filharmonikerne under Simon Rattle
Wiener-filharmonikerne bl.a. dirigert av Mariss Jansons, vil gi en lang rekke konserter. Av besøkende orkestre ellers kan nevnes Berlin-filharmonikerne, London Symphony Orchestra, Gewandhausorchester, Concertgebouworkesteret og Cleveland Orchestra.
Peer Gynt er et av årets teaterstykker som vil spilles.
|