 |
|
|
|||
| They call me Stranger | |||
 |
Filmen: Any Gun Can Play begynner med at tre karakterer som ligner på The Good, The Bad & The Ugly rir inn i byen (deriblant en Clint Eastwood-klone). Regissør Enzo G. Castellari (Keoma) viser oss deretter at denne filmen kommer til å bli gøy, da en dusørjeger dukker opp og plaffer dem ned. Dusørjegerens navn er Stranger, og hans neste mål er Monetero, en badass i 60-årene som har ranet en kiste med gull. Men en mexicansk drittsekk har stjålet gullet fra Monetero! Samtidig er en bankmann på jakt etter gullkisten, for å returnere den tilbake banken. Og det tar heller ikke lang tid før Stranger får vite om gullet. Plottet er et stort ess her, og det er litt mer komplisert enn vi er vant til innen spaghettiwestern-sjangeren. Filmen er spekket med pistoldueller, slagsmål, folk som lurer hverandre og superkule rollefigurer. Skuespillerne er også veldig bra, spesielt George Hilton (mest kjent fra gialloer som Case Of The Scorpions Tail). Han er veldig kul som dusørjeger. Han minner litt om Clint Eastwood, men han er mer livlig og humoristisk. Filmmusikken er viktig i denne sjangeren, og her er den aldeles nydelig. Det er spesielt vrient å ikke få dilla på den fengende kjenningsmelodien til Stranger. Men jeg likte ikke sirkus-musikken som spilte under neveslagsmålene. Oppsummering: Any Gun Can Play er en langt over middels, standard og underholdende spaghettiwestern. Det er dessuten etpar overraskende vrier mot slutten. DVD’en: VCIs utgivelse er i Widescreen og bildekvaliteten er veldig bra. Lyden kunne vært bedre, men den er høyst brukbar. Jeg likte denne filmen svært godt, og kan anbefale den for alle som liker pasta. Kjøp filmen på Amazon |
||
| Dan Larsen danflarsen@hotmail.com |
|||
