 |
|
|||
| Bruce ordner opp! | |||
 |
Filmen: Åhh karatefilmer. Ikke rart at gutter liker dem så godt. Det er så lite plott og så mye slåssing, helt uten grunn. Favorittfilmene mine innen sjangeren er Bruceploitation-filmene (Du vet, Bruce Lee-etterlignere), og det er mange grunner til at Bruce Li-filmen Bruce Lee: True Story muligens er den beste karatefilmen jeg noensinne har sett. Den viktigste grunnen er nok at den er så sinnsykt morsom. Hvilket hovedsakelig skyldes de latterlige skuespillerprestasjonene. Jeg tror ikke engang at det går an å beskrive dem med ord. Du kommer garantert til å rulle rundt i latter av den hyperaktive dubbingen, de hjernedøde dialogene og alle de fargerike rollefigurene, som hele tiden lager ansiktsgrimaser som om de var mongoloide. Den elendige tittelen Bruce Lee: True Story er veldig misvisende. På grensen til hånlig. Filmen er nemlig på ingen måte en sann historie om Bruce Lee (det kom nok som en overraskelse, tenker jeg). Bruce heter til og med ikke Bruce her. Han heter Bob (he-he). Vel, filmen begynner med at Bob får sparken fra en restaurant for å ha banket opp etpar pøbler (URGH! NOO! AHH!). Etterpå havner han i trøbbel med en karateskole. Bob rundjuler så alle sammen, og starter sin egen skole. Plottet blir deretter bare mer og mer forvirrende, og etter hvert blir alle sinte på hverandre av ukjente grunner. Bob havner så i trøbbel med en boler. Men Bob banker opp ham også, også blir de to bestevenner (!) og banker opp gjengen til en oversminket fyr med afroparykk og tøff latter, Mo-ahahaha! DVD’en: Utgivelsen til Showbox Entertainment er min personlige favoritt i Bruceploitation-bunka. Kvaliteten er en smule røff, men den er høyst tilfredsstillende. Kjøp Bruce Lee: The True Story på Amazon |
||
| Dan Larsen danflarsen@hotmail.com |
|||
