 |
|
|||
| Enda en Dracula film! | |||
 |
Filmen: Jeg elsker de britiske Hammer-produserte Dracula-filmene med Christopher Lee. Men favoritten min er faktisk denne tyske Dracula-versjonen av regissør Jess Franco. Ja, det stemmer; Franco lagde faktisk en Dracula-film! Og med Christopher Lee i tittelrollen, faktisk! Advokaten Jonathan Harker reiser til Transylvania for å hjelpe Grev Dracula med å kjøpe eiendom i England. Jonathan blir litt skremt av den skumle greven og det marerittaktige slottet hans, men bestemmer seg likevel for å bli. Stor tabbe, fordi Jonathan blir etter hvert fangen hans. Jonathan klarer etter hvert å rømme, og han blir tatt godt vare på av professor Van Helsing. Dracula bestemmer seg så for å reise til England, for å drikke blodet til vakre damer. Dette er en veldig bra film, selv om den ikke ligner på Hammer-filmene i det hele tatt. Det eneste som trekker ned litt er den forhastede slutten og det lave budsjettet. Jess Franco finansierte visstnok hele greia fra egen lomme. Ulvene i filmen er tydeligvis bare bikkjer og flaggermusene er bare leker som henger og dingler i en tråd. Det er altså et par ting å hakke på her, men (ah) det er samtidig så sinnsykt mye bra. Kulissene er skikkelig gotiske og noen av effektene er helt konge, spesielt Draculas forsvinningsnumre. Og skuespillerne løfter dessuten filmen mange hakk, hvilket resulterer i at filmen føles større enn den egentlig er. Den mektige rollelista bør være nok til å glede enhver fan av eurokult: Christopher Lee, Klaus Kinski, Soledad Miranda, Herbert Lom og Maria Rohm. Det er litt av et team, dere. Count Dracula er dessuten DEN Dracula-filmen som er mest tro mot Bram Stokers bok. Ja, ja, jeg vet at Francis Ford Coppola har uttalt at hans film (fra 1992 med Gary Oldman og Winona Ryder) er den som er mest tro mot boka. Det er tullprat. Ikke misforstå, jeg liker Coppolas film godt, men den er ikke tro mot boka. Den fokuserer mest på en kjærlighetshistorie mellom Grev Dracula og Winona Ryder. Og som vi alle vet, er det NULL kjærlighet i Stokers bok. Det virker bare teit at Dracula forelsker seg i Winona Ryder, og sprader rundt med henne og nusser og koser og klemmer og danser, som om de var 17 år gamle. I boka begjærer ikke Dracula kjærlighet i det hele tatt. Og det gjør han ikke i Jess Francos Count Dracula heller. Det eneste han liker ved damer, er å drikke blodet deres for å holde seg ung. Han er iskald og alt han gjør er å hate. Count Dracula er et must for fans av Christopher Lee, Jess Franco eller Dracula. Jeg digger dem alle, så for meg er dette en indrefilet med bernaise. Nam! DVD’en: Dark Skys utgivelse er fantastisk. Widescreen og krystallklar 2.0 lyd. Og ekstramateriellet består av Jess Franco intervju og biografi om Soledad Miranda. Men best av alt er et innslag hvor Christopher Lee leser boka til Bram Stoker! Kjøp filmen på Amazon |
||
| Dan Larsen danflarsen@hotmail.com |
|||
