Den irske forfatteren Oscar Wilde skrev stykket i 1895 og det var ment som en harselas over aristokratiet. Han presenterte dette stoffet på en slik måte at publikum satt og lo av hans kjappe ironiseringer og dermed av seg selv. Stykket har hatt stor suksess og også tidligere vært filmet.

Denne gang er det med filmprisvinneren Judi Dench som tante Augusta, en rolle hun turnerer med en replikk-kunst og pondus som det står både skrekk og respekt av. De to mannlige hovedrollene er John som har en stor landeiendom og er formynder for en ung kvinne, og hans gode venn Algernon som stadig forfølges av sine mange kreditorer.

Disse treffes i London når de flykter fra sine forpliktelser og familie. John kaller seg da Ernest for å ha ryggen fri. Algernon hevder han besøker sin meget syke venn Bunberry.

John stormforelsker seg i Algernons kusine og dermed er problemene åpenbare siden han er foreldreløs og tante Augusta anser dette som en totalt uakseptabel situasjon. Så begynner forviklinger og dramatikk i høytt tempo og med en replikkveksling på et humoristisk nivå som det bare er å gi seg over med.

Alle skuespillerne yter ypperlig innsats og de praktfulle miljøene er tegnet med all mulig overlessethet og romantikk. Filmen innehar også unge kvinners drømmesekvenser som ikke står tilbake for noe, med hvite hester, riddere og det hele. Jomfruer har midjelangt langt lyst hår etc.

Til tross for alt dette, filmen er stram og finstemt. Den er en glede fra ende til annen. God fornøyelse!