|
 |
 |
 |
|
|||
Kaptein Corellis Mandolin |
|||
|
|
Denne filmen er basert på en roman av den italienske forfatteren Louis de Bernieres og historien tar oss til en gresk øy i tiden før, under og etter 2. verdenskrig. Gjennomgangspersonen er øyas lege - John Hurt - og hans datter - Penelope Cruz. Han er også filmens fortellerstemme. Vi presenteres for den typiske idylliske greske øy med landsbybefolkning som har sine tradisjoner som de følger og sine ritualer som de overholder, blant annet med å bringe de syke ut i håp om helbredelse. Hun forelsker seg i en av stedets unge menn og ønsker å gifte seg med ham, noe faren er sterkt imot både fordi de er ulike ved at hun ønsker å utdanne seg til lege og at han kan hverken skrive eller lese. I tillegg er det en urolig tid hvor krig kan bryte ut når som helst. Men de unge inngår forlovelse. Så bryter stridighetene ut og han drar til fronten som soldat. Grekerne slår italienerne og feirer seieren. Italias alllierte Tyskland markerer seg ved å inntar øya med egne og italienske styrker. Det bestemmes at øyas lege må ha en italiensk offiser boende i huset. Så kommer kaptein Corelli - Nicolas Cage - med sin mandolin. Han er musiker og elsker opera og på fritiden arbeider han med å sette opp en forestilling. I utgangspunktet er det store motsetningene mellom øyas befolkning og italienerne/tyskerne uoverstigelige men siden det ikke foregår noen kamphandlinger roer situasjonen seg og de lever i en type nødvendig ufravikelig sameksistens. Hun skriver hundre brev til sin kjæreste men får ikke noe svar, og vet ikke om han lever eller er død. Etterhvert begynner hun å få sympati for Corelli og han for henne, en umulig situasjon. Faren, legen, drøfter dette både med datteren og Corelli og viser forståelse. Så kommer forloveden tilbake og dramatikken er gang. Dette er en film som i sine miljø- og personbeskrivelser gir gode typetegninger. Vi får innblikk i landsbyboernes og soldatenes liv på en måte som virker selvfølgelig og naturlig. Filmen er gjennomført i sine beskrivelser. Det som bryter sterkt med den stillferdige visuelle fortellerstilen er krigssekvensene som er groteske og grusomme men ikke mindre sannferdige. Hovedrollene innehas av erfarne skuespillere som har et bredt register og gir troverdighet. Dette er en film som ikke er spekulativ og ikke hverken idylliserer og romantiserer men gir deg en type virkelighet. |
||
Grete Nordtømme