 |
|
|||
| Nervepirrende togtur | |||
 |
Filmen: Night Train Murders er enslags remake av Wes Cravens beryktede Last House On The Left, men skogen er byttet ut med et tog. Last House On The Left betyr veldig mye for meg og mange andre kultentusiaster. Å si at den forandret livet mitt, er nok å ta litt hardt i. Men det var noe i den duren. Det var en stor opplevelse og den forandret synet mitt på mange ting innen filmverdenen. I årevis så jeg for det meste mainstreamfilmer, fordi de var mest tilgjengelige. Dette var trossalt mange år før internet og dobbeldisk-spesielutgaver av Cannibal Holocaust. Jeg visste om disse røffe kultfilmene, men de var på grensen til å være mytiske og nesten klin umulig å få tak i. Men så kom altså DVD-markedet og en hel vakker kultverden åpnet seg. Jeg ble nyfrelst og fikk endelig sett Last House On The Left. Og nå har jeg ENDELIG fått sett Aldo Lados beryktede og brutale Night Train Murders. Jeg er vanligvis svært skeptisk til remakes, til og med sjeldne og lite sette remakes som dette. Men Night Train Murders overrasket meg virkelig, og jeg føler meg beæret over å ha sett den. Ja det er en remake, men skogen er byttet ut med et tog. Vi følger to tenåringsjenter som er på vei hjem for å feire jul sammen med foreldrene sine. De tar toget og alt er bare fryd og gammen. Men så dukker det opp noen psycho-karer. Det ender først med voldtekt, men situasjonen tar helt av når de to galningene forfølger jentene på et nytt tog. De nådeløse skurkene får til og med en tilfeldig forbispasserende til å være med på å terrorisere jentene. Jeg skal ikke røpe hvordan togturen-fra-helvete ender, men dersom du har sett Last House On The Left (selvfølgelig har du det), har du nok en viss anelse. Og etter hvert ender skurkene opp hjemme hos jentenes hevnlystne foreldre, hvilket fører til blod, blod og mer blod. Filmen er veldig, veldig bra lagd. Aldo Lado er en dyktig regissør med egen stil, hvilket han understrekte med den unike gialloen Short Night Of Glass Dolls. Skuespillerne er ypperlige (spesielt med tanke på at dette er en voldsfilm) og musikken er av Ennio Morricone, hvilket alltid er et stort pluss. Volden er mer glattpolert enn i (den ekstremt røffe) Last House On The Left, men ikke misforstå: den koker over med brutalitet og fysaker, og du får virkelig føle jentenes frykt og frustrasjon. Til syvende og sist er Night Train Murders en sterk, stilfull og spennende film som du absolutt bør få med deg. DVD’en: Jeg elsker distributøren Blue Underground, og utgivelsen deres av Night Train Murders er helt ypperlig. Kvaliteten er knall og filmen er i Widescreen. Ekstramateriellet består av dokumentaren Riding The Train, trailere og bildegalleri. Kjøp filmen på Amazon |
||
| Dan Larsen danflarsen@hotmail.com |
|||
