|
Denne filmen vant Gullpalmen i Cannes, noe som etter min vurdering er høyst velfortjent. Filmen
viser i bredde og nærværende og inngående observasjon hvordan
mennesker forholder seg og reagerer når deres liv totalt omkalfatres
ved høydramatiske situasjoner og ulykker.
Den mannlige hovedpersonen - Nanni Moretti - er i 40-årene, har psykologipraksis og lever et harmonsk og
aktivt familieliv med ektefelle og tenåringsbarn. Vi introduseres
til en rekke av hans klienter og deler av hendelser og samtaler
mellom han og klientene som viser et bredt spekter av psykiske
problemer. Dette står i skarp kontrast til hans familieliv.
Så skjer en dramatisk vending som totalt endrer livssituasjonen
og slår inn i familiens liv. Men dette medfører også over tid
en dyptpløyende refleksjon blant annet i møtet med nye relasjoner.
Dette er en film hvor en velger å ta opp temaet sorg på en gripende
og innsiktsfull måte uten ironi men med åpen søken. En film som
gjør inntrykk og som en verdsetter at er blitt laget.
Miljøer og personer er nyansert og ypperlig fremstilt. |
