 |
|
|||
| Full krig! | |||
|
Filmen: Joe Damatos Tough To Kill handler om en leiemorder (Luc Merenda) som slår seg sammen med noen soldater på oppdrag i jungelen, men han har skjulte motiver. Han håper nemlig på å finne en etterlyst fyr som har en fet dusør på seg. Etter hvert finner de andre soldatene ut om dette og blir hypp på milliondusøren. Det er dermed duket for grådighet, krangling og selvfølgelig litt pang-pang. Denne filmen er så macho at du nesten får hår på brøstet, bare av å se på coveret. Den er riktignok litt treig i begynnelsen, men når plottet tykner seg kommer du til å sitte klistret. Tough To Kill er nok et eksempel på at Joe Damato er en sykt undervurdert regissør og det er en fabelaktig actionfilm innen krigssjangeren. Den andre krigsfilmen her, SS Hellcamp, er (øh vel) litt annerledes for å si det mildt. SS Hellcamp er nemlig ingen ordinær krigsfilm. Den er et eksempel på den syke undersjangeren: nazisploitation. Den handler om en sexy SS offiser-kvinne, som skaper en hårete, gryntende apemann. Og hun påstår at hun gjør det for å skape en overlegen rase (?!). Vel, hun bruker så dette monsteret til å torturere kvinnelige fanger med, hvilket som regel ender med at han voldtar dem i hjel. Jeg er ikke så veldig glad i nazisploitation, og de fleste filmene jeg har sett innen sjangeren er stinkbomber. Fullstendig smakløse. Ikke misforstå, jeg misliker dem ikke fordi jeg har god smak. Min kjærlighet for B-filmer er vel bevis på det. Min nedlatende holdning overfor nazisploitation skyldes heller ikke at de er fullstendig umoralske (selv om de er det). Nei, umoralskhet kan jo trossalt være et stort pluss med en film. Grunnen til at jeg misliker nazisploitation-filmer er enkel og grei, jeg synes de er dritkjedelige. De består, i likhet med den kritikerroste exploitation-som-kunst-filmen Salo: 100 Days Of Sodom, av 99% tortur og null story. Helt greit hvis man er ute etter langtekkelig og selvhøytidelig fetishporno. Men det er en glede å meddele at SS Hellcamp er annerledes. Den skiller seg nemlig ut som en leken rase innen nazisploitation. Nesten litt tegneserieaktig, og den tar seg selv aldri seriøst. Men ikke misforstå: Den er selvfølgelig nådeløst brutal, og den kommer nok til å støte nesten hele Norges befolkning. Men jeg likte den faktisk svært godt. Den er pur exploitation fra start til slutt, og den er samtidig så cheezy at det er hysterisk morsomt. Den har dessuten noen flotte actionscener. Ja, også har den jo et siklende, ekkelt apemonster, og det må da telle for noe? DVD’en: Venturas utgivelse av Tough To Kill har litt røff kvalitet på den derre Grindhouse-måten, men den er høyst severdig. Og hvis du har lyst til å se filmen, kommer du nok ikke til å bli skuffet. Men den har null ekstramateriell. SS Hellcamp har blitt hedret med en widescreen-utgivelse med tipptoppkvalitet av distributøren Exploitation Digital. Ekstramateriellet består av bildegalleri og trailer. Kjøp Tough To Kill på Amazon Kjøp SS Hellcamp på Amazon |
||
| Dan Larsen danflarsen@hotmail.com |
|||
