|
|||
| Jodie Foster i storform! | |||
|
Kyle (Jodie Foster) er følelsesmessig nedbrutt etter å ha mistet mannen sin i en ulykke. Kyle og hennes seks år gamle datter bestemmer seg derfor for å flytte tilbake til New York. De tar seg en liten blund ombord på (det digre!) flyet, men når Kyle vokner, viser det seg at hennes datter er sporløst forsvunnet. Og enda verre - ingen husker å ha sett hennes datter, og ifølge de ansatte på flyet har hun aldri vært ombord! Kyle blir desperat og krever at flyet blir gjennomsøkt. Hun begynner å oppføre seg som MacGuyver, og bryter flyets regler, beskylder en araber og bryter seg inn i forbudte områder. Kapteinen (Sean Bean) og passasjerene blir stadig mer usikre på motivene hennes, og hun blir etterhvert tvunget til å konfrontere sin egen mentale helse. Er hun gal? Er det en sammensvergelse? Eksisterer hennes datter, eller er det hele bare en vond drøm? Tempoet i Flightplan bygger seg sakte opp -- fra en rolig, melankolsk begynnelse, til en eksplosiv og intens slutt. Flightplan er årets andre "Panikk-i-lufta"-film. Den første var Wes Craven's Red Eye. Men Flightplan er langt mer tilfredsstillende og er (i motsetning til Red Eye) en psykologisk thriller som lar deg sitte å gjette på svarene. Dette er Jodie Foster's første hovedrolle siden David Fincher's godbit Panic Room (2002). Flightplan kan ofte minne litt om den, da Foster nok engang befinner seg i klaustrofobiske omgivelser. Heltinnen spiller dessuten en ekstremt fysisk rolle. Hun kryper, løper, kjemper og slåss. De varierte ansiktsuttrykkene gjør at du føler hennes sorg og angst. Du føler hennes desperasjon. Du føler hennes smerte, og hjertet ditt knuses sammen med hennes - Foster er ekstremt bra i hovedrollen, hvilket gjør Flightplan svært underholdende. Flightplan er den amerikanske debuten til den tyske regissøren Robert Schwentke (Tattoo). Filmen ser flott ut, og inneholder de fleste indegriensene som kreves innen sjangeren. Mange vil nok rynke litt på nesa av plottet i Flightplan, og spørre seg selv "Hvorfor?" og "Hvordan?" - spesielt med tanke på den intense slutt-scenen. Men slik er det jo med de fleste thrillere - til og med for noen av Alfred Hitchcocks beste filmer. Det er ting ved North By Northwest som får meg til å si "Hvorfor?" og "Hvordan?", men det er fremdeles en høyst underholdende film. Langt fra nyskapende, men Flightplan er en førsteklasses actionthriller du ikke bør gå glipp av. |
||
| Dan Larsen danflarsen@hotmail.com |
|||
