|
|
Filmen:
Shark kom nesten seks år før Haisommer. Men i Steven Spielbergs film spiste haien alt- og alle den støtet på, mens her består hai-lunsjen bare av usle forbrytere, som forsøker å finne gull på havbunnen…
Så, havet er altså fullt av gull og haier - og filmen begynner med at en stakkars dykker blir spist! Ett øyeblikk virker det ikke som om noen kan klare å finne gullet! Men… men… dette er jo en Burt Reynolds-film! Ikke pokker om noe klarer å hindre den mannen i å triumfere!
Budsjettet er mikroskopisk, og filmen er så vidt innom ”så dårlig at den er bra”-seksjonen etpar ganger, men den klarer å styre unna. Shark er nemlig ingen dårlig film. Filmen har en god story, noen virkelig flotte undervanns-scener og stilige haier. Et annet viktig pluss her er machomannen Burt Reynolds. Du er ikke akkurat vitne til fyrverkeri når han leverer dialogene sine, men ærlig talt - han kan spille ”tøffing” mens han står på ett bein og sover. Og selv om dette er en av hans første filmer (før han fikk tykk bart), er hans velkjente karisma til stede fra første sekund, og han er kul i rollen som anti-helt.
Men vær obs! Filmen er langt fra teknisk perfekt. Den er svææært røff rundt kantene, og ofte føles det som om regissør Samuel Fuller har lappet sammen filmen med rustent verktøy og teip. Så, dersom du ikke er vant til kultfilmer av dette kaliberet, vil du bli skuffet og forvirret.
Ikke akkurat Reynolds sin beste film, men Shark er en sjelden liten kultfilm, som er mer bra enn dårlig. De lager ikke filmer som de pleide, og Shark er et godt eksempel på ”gode, gamle dager”.
En stuntmann ble forresten drept av en hai under innspillingen...
DVD’en:
Kvaliteten kunne vært bedre på Tromas utgivelse, men den er høyst tilfredsstillende. Ekstramateriellet består av flere intervjuer med Samuel Fuller og on-location med lederen av Troma: Lloyd Kaufman.
Kjøp filmen på Amazon |