Kulturspeilet

Kulturåret 2009 har vært rikt på opplevelser. Vi har i tidligere oppslag pekt på spesielt hva som har skjedd på musikk- og teaterfronten. Men det har selvsagt også skjedd andre viktige ting.

Først og fremst understreker operahuset i Bjørvika hvor sentralt det er blitt som det dynamiske senteret for kultur-Norge, ikke bare for opera og ballett men også for konserter. Det har vist seg som et flerbrukshus i sin allsidighet i og med at andre former enn de 'tunge' og 'seriøse' har fått kommet til, eksempelvis har De Lillos og Mari Boine stått på scenen i året som er gått.

Dette gjør at det kunstige skillet mellom den såkalte 'folkelige kulturen' og den 'finere' kunsten er i ferd med å brytes ned. Etter at operaen åpnet for halvannet år siden har innvendingene mot 'fiffens eksklusivitet' vært påfallende spak. Ja, så overbevisende har Bjørvika-operaen vært at det partiet som i forkant kjempet konsekvent mot alle bevilgninger til det nye huset, nå har fullstendig flatet ut og bruker et bilde av Bjørvika-operaen som forside-pryd på sitt partiprogram!

I denne sammenhengen er det viktig å framheve premieren på Carmen - se vår omtale! - hvor flere tusen - det er anslått til seks tusen - samlet seg på operataket til direkte overføring av forestillingen på skjerm. Verona-tilstander i Norge! Vi skal heller ikke glemme den tette og intense Elektra - se vår omtale! - i Stein Winges regi som bergtok oss eller den nye forsmaken på de tekniske finessene på den nye scenen vi fikk en forsmak på i oppsetningen av Rusalka - se vår omtale!

Men kulturåret har vært mer enn det. Vi fikk en klassisk skolert fiolinist som vant en ovebevisende seier i Melodi Grand Prix. For hele Europa fikk Aleksander Rybak demonstrert at det er kvalitet og ikke søt-suppeaktige svisker som trekker det lengste strået.

Året brakte oss også et skifte av kulturminister. Trond Giske har vært ovebevisende tydelig de fire årene han fikk virke, kanskje for overbevisende etter manges mening. Noen stygge skjær har det riktignok blitt underveis men det er ikke tvil om at kulturlivet samlet sett har kunnet nyte godt av en pågående kulturminister. Hans etterfølger Anneken Huitfeldt har så langt ikke vist å ha samme behov for å markere seg selv.

Kulturlivet har styrket seg betydelig i året som er gått. Ikke minst har oppslutningen og engasjementet i de brede lag av befolkningen vært betydelig. Slik sett gir dette rike løfter for kommende tider. Vi har artister, orkestre og ikke minst en opera i den absolutte fremste verdensklasse og dette kan berike oss og gi oss store opplevelser i tiden som kommer!