 |
|
|
|||
| Ingen fallende legende | |||
 Foto: Kent Ragnerstam |
Lill Lindfors gjestet onsdag Oslo Konserthus som et av høydepunktene under årets utgave av Oslo Jazzfestival. En fullsatt sal og podieterrasse fikk se den evig unge svenske legenden fremføre et knippe av sine mest kjente slagere. Lill Lindfors står fjellstøtt (i alle fall nesten hele tiden) gjennom den drøyt 2 timer lange konserten. Med tanke på at hun debuterte rett etter annen verdenskrig er det intet annet en imponerende. Dette ble ingen jazzkonsert i tradisjonell forstand, for Lill Lindfors har verken stemmen eller tempoet som en jazzartist skal ha. Lindfors er i stedet en entertainer, med en lun og tillitsvekkende stemme. Småpratingen, flørtingen med publikum og vitsingen blir like viktig som de sangmessige kvaliteter. Litt i skyggen kommer derfor hennes tre manns orkester. I Sverige regnes Claes Crona (piano), Hans Backenroth (bass) og Petur Östlund (trommer), som noen av sveriges fremste jazzmusikere. Kun i åpningsnummeret fra "Alice in Wonderland" får de fullt uttelling for sine improvisasjoner og gnistrende samspill. Kveldens sjarmør, Hector Bingert på saksofon, er en komplett musiker av rang. Ikke bare er han kjent for saksofonsoloen på "Musik skall byggas av glädje," han er også en fantastisk komponist og showmann. Det var en fryd å høre ham og til tider stjal han fullstendig showet. Hans fascinasjon for det søramerikanske kontinent setter spor i hans spillestil. Tonevariasjonene er både presise og velklingende. Etter intens applaus, og etter at halve salen og pressekorpset hadde forsvunnet, fikk de mest ivrige fans med seg det aller siste fra Lill Lindfors denne gang. Om du var i tvil, "Du är den ende." |
||
| av Jon-Harald Thorsås mail til: KulturspeiletJHT@hotmail.com |
|||
