 |
|
||||
| Foran Rockeulven på Nationaltheatret | ||||
|
|
Rock'n Roll Woolfe var forrige sesongs store forestilling på Trøndelag Teater, noe som også førte til en Heddapris-nominasjon. Nå står den foran premiere på Nationaltheatret. Teatret har åpenbart klokkertro på denne forestillingen for den er satt opp til langt utover vinteren. Den vil denne sesongen erstatte ellers tradisjonelle oppsetninger som Reisen til Julestjernen eller Egner-produksjoner som Kardemomme By og Hakkebakkeskogen. Sterk tro på denne forestillingen har også regissøren, energiske Tyra Tønnesen som er ansvarlig for manus sammen med Ragnar Olsen. Det er også, så vidt vi kan bringe i erfaring, første gang Nationatheatret, i hvert fall de siste 10-15 år, kaster seg på en renspikka musical selv om operetter av og til kan ha latt seg høre. Men noen ny Glade Enke-fiasko (Nationaltheatrets store nedtur og på hengende håret konkursårsak på 1980-tallet) tyder ikke dette på at det blir. Store deler av teatrets ensemble står på rollelisten. Her kan du møte kjente ansikter i rollene som henholdsvis høne, svale, geit, sau, esel og papegøye - og selvfølgelig ulv! Den siste gestaltes av Øystein Røger. Forestillingen bygger på eventyret om geitekillingene og ulven, som er en avart av en velkjent fortelling som også er kjent her hjemme og førte til flere populære filmer på 70-tallet. Den fremste filmen var en tidligere øst-europeisk produksjon med den tids stjerneartister fra sirkus, isdans, ballett og sang. Noe slikt kan ikke en norsk sosialdemokratisk scene stille opp med, tross all oljerikdommen, og sceneversjonen som musical måtte derfor kraftig bearbeides og faktisk stå fram som noe helt nesten nytt. Om denne oppsetningen slår til, som den gjorde i Trondheim siste sesong, vil dette være en fjær i hatten for teatersjef Hanne Tømta. Hun kom til teateret for et par år siden med et svært positivt renomé på seg for å tenke nyskapende, utradisjonelt og særlig satse på barn og ungdom. Dessuten har hun mye av sin teaterfaglige bakgrunn fra Russland. Men hennes tid ved landets fremste scene har til nå vært en skuffelse, noe som toppet seg ved den lite vellykete oppsetningen av Jeanne D'Arc tidligere i sesongen. Kan denne oppsetningen stå for den sterkt etterlengtede oppturen? |
|||
|
Kjell Moe |
||||
