 |
 |
 |
 |
|
|||
Bengtsson og Lazarev |
|||
|
Se også Kulturspeilet omtaler av konserter med Lazarev og Oslo-filhgarmonien: - Sjostakovitsj: Symfoni nr. 4 (febr. 1998) |
Han satser sterkt, joviale Aleksandr Lazarev. Med bokstavelig talt hele seg gyver han løs på det russiske repertoaret og sparer seg ikke. Tsjaikovskijs kroningsmarsj fra 1883 ble en fyrig åpning på gårsdagens konsert. Men han hadde ikke brent alt kruttet før Prokofievs femte symfoni som om den i hvert fall ikke fikk en festframførelse ikke savnet dynamikk og temperament. Prokofiev skrev denne symfonien i 1945 og den er ved siden av hans første, den 'klassiske', blitt hans mest populære. Selv om den musikalsk ikke bygger på noen ballett er det likefullt lett å kjenne igjen komponistens lyriske og sprudlende tonespråk. Her kombinerer han sine innfall med et dramatisk tonespråk. Dette er en slags hjemmebane for Aleksandr Lazarev som tidligere har vist at han mestrer denne type musikk svært bra - som i framførelsen av Sjostakovitsj' fjerde symfoni for to sesonger siden. Han har et godt tak om komponist og orkester. Her fikk Oslo-filharmonien vist seg fra en av sine bedre sider. Det er en symfoni som med sine sprudlende innfall og dramatiske språk stiller sterke krav til orkester og dirigent, noe de fullt ut tok på strak arm på gpårsdagens konsert. Og så sto de svenneprøven svært godt, med de avsluttende synkoperte taktene i fjerde sats. Mellom disse to russiske verkene fikk vi høre Erling Bløndal Bengtsson i Elgars cellokonsert. Et takknemlig programinnslag og en populær framføring som solisten kvitterte med Bach som ekstranummer. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
