|
 |
 |
 |
|
|||
Sveinung Bjelland |
|||
Oslo-filharmonien (bidet er fra en annen anlednimg), foto: Kulturspeilet |
Kvelden var utvilsomt den unge pianisten Sveinung Bjellands. Men en stor del av ære for det fargesprakende fyrverkeriet vi opplevde i Oslo Konserthus i går, tilfaller utvilsomt den israelske dirigenten Eliahu Inbal. Han hadde et temperament som slo til for fullt under den siste delen av Kodalys Hary Janos-musikk. Kvelden var satt av til ungarsk musikk. Først Bela Bartoks dypt inderlige og kanskje mest særpregete verk Musikk for strengeinstrumenter, slagverk og celesta, dernest Franz Liszt's andre klaverkonsert før det avsluttet med en fyrig og spenstig versjon av Kodalys paradeverk. Det er ikke alle som uten videre bryner seg på klaverkonsertene til Franz Liszt. Det bør man heller ikke. Er man i stand til å mestre det nesten uoverkommelige tekniske, gjenstår den vanskelige oppgaven med å bringe mening og følelse inn i musikken. Vi kan trygt si at Sveinung Bjelland besto prøven med glans. Ubesværet tacklet han Franz Liszt nesten umenneskelige utfordringer og han fikk også langt på vei lagt sjel og innhold bak musikken. Den største opplevelsen for mange ble nok allikevel den besnærende fugen i førstesatsen i Bela Bartoks musikk. Men godt humør ble man etter at sistesatsen i Kodalys parademusikk var ferdigspilt. Dirigenten jublet med og gikk rundt i orkesteret og takket de enkelte musikerne så langt det var mulig. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
