 |
 |
 |
 |
|
|||
Jubileumskonserten |
|||
|
Se også Kulturspeilets oppslag
|
Selve den offisielle jubileumsfestlighetene for Arne Nordheim fant sted i Oslo Konserthus i går. Regien var Oslo-filharmoniens og orkesterets direktør Trond Okkelmo startet med å gratulere jubilanten med 70-årsdagen. Ikke så rent merkelig i grunnen, for jubilanten står ofte på programet ved orkesterets utenlandsturneer og en rekke av hans verk er spilt inn av dem. Deretter var det Ellen Horns tur, i egenskap av kulturminister. Hun overrakte ham tibetanske tempelklokker - som han lovte vi skulle høre mer av i musikken som kom - og opplyste også at det var opprettet et Arne Nordheim-fond som hvert år skulle gi en pris på kr. 100 000. Selvfølgelig med bursdagsbarnet som fondets leder. Dernest trådte Oslo-filharmoniens musikere til. Før pause fikk vi høre fiolinkonserten fra 1997 med Arve Tellefsen som solist. Etter ble Nachruf for 'stille' strykeorkester og det gedigne Magma for stort orkester, åtte slagverkere inkludert, spilt i ett. Fiolinkonsert fikk en svært sikker og moden tolkning. Arve Tellefsen fikk denne gang vist at han har verket godt innenfor snippen. Det var også denne sikkerheten som bar verket. Vi fikk til fulle nyte de klanglige partiene som verket viser seg å være rikt på. Nachruf er et verk som orkesteret ofte har framført på sine utenlandsturneer. Denne opprinnelige satsen fra strykekvartetten i 1956 fikk en fin og avstemt tolkning. Rolig og full av stille strykerklang. Uten pause gikk man rett over på det store Magma fra slutten av 80-tallet, et verk som opprinnelig ble bestilt av Concertgebouw-orkesteret til dets 100-års jubileum. Det er et verk hvor lavaspruten bokstavelig talt står høyt, og det ble heller ikke spart på de orkestrale uttrykk i går. Slik sett sto kontrastene mellom den stille strykerklangen fra 50-tallet og de eruptive utbrudd fra 80-tallet fint til hverandre og fikk vist hvilken spennvidde det er i Arne Nordheims musikk. En verdig feiring av 70-årsdagen for norsk musikklivs største personlighet. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
