|
Årets nyttårskonsert med Oslo-filharmonien var lagt opp etter mønster av Wien. Ledsaget av flott bilde av orkesteret i Musikverein i programmet fikk vi høre Strauss og Mozart. Det var som det skulle være ved starten av året, og et ekstra poeng er at orkesteret avslutter denne sesongen med en konsert nettopp i Musikverein.
Men Oslo er ikke Wien og Oslo Konserthus er ikke Musikverein. En skal ikke klage på hverken musikk eller utøvere, det var publikum som i hvert fall ikke er det samme. Det trengs mer enn en wienervals for å varme opp vintertunge nordmenn, og det var ikke før i ekstranumrene at det glimtet til med litt liv i salen.
Da fikk vi heller glede oss over sopranen Eir Inderhaug som bokstavelig talt ble båret inn av kveldens dirigent Ola Rudner. Hun eide mot nok til å gå utenom solistrollen, og fikk også vist at hun eier en koloratur som vi nok skal glede oss over i årene som kommer. Hun har vært fast ved Det Kongelige Teater i København i flere år allerede og deltok i Riksteatrets Haugtussa-prosjekt nå senhøstes.
Velkommen tilbake!
Neste stopp for orkesteret er Lillehammer i morgen. Vi får håpe
at publikum der oppe ikke er så tunge av juleribbe som i Oslo. |
