 |
 |
 |
 |
|
|||
Heinrich Schiff |
|||
|
Se også Kulturspeilets omtale av |
Mestercellisten Heinrich Schiff hadde denne gang skiftet buen med taktstokken, men at det var en cellist som hadde ledelsen på podiet var det ingen tvil om. For kveldens store opplevelse var Lutoslawskis cellokonsert, ikke minst den tilnærmingen Schiff hadde valgt. I en litt uvanlig innledning til konserten gjorde han greie for at denne konserten måtte oppleves som en konflikt mellom cello og orkester, som en kamp mellom masse og individ. Gjennom utvalgte eksempler fra solist og orkester illustrerte han dette. Nå kan slike innledende forklaringer fort ødelegge for opplevelsen. Men denne gangen var det ingen bedre-viter som skulle forklare musikken ihjel for tilhørerne. Snarere ga hans ord anledning til bedre forståelse av Lutoslavskis verk. For det er et spennende verk den polskfødte, delvis norsk-bosatte komponistren skrev i 1970. Fascinerende i sin veksling, sin 'kamp', mellom orkester og soloinstrument. Et spennende verk som avgjort må tilhøre en av det forrige århundrets store verk for cello., Christian Poltéra er selv elev av Schiff. Han hadde dette verket godt innenfor snippen. Imponerende framført og stor applaus fra et publikum med mange sølvmanker som viste seg å ta godt imot denne musikken. Etter pause fikk vi Brahms, velklingende og deilig, fra et orkester som har vist seg å ha et godt grep om hans første symfoni gjennom CD-utgivelse og turneer med internasjonal oppmerksomhet. Hva mer skal man si? |
||
|
Kjell Moe
|
|||
