|
Årets første konsert med Oslo-filharmonien - nyttårskonserten - var viet dem argentinske sopranen Victoria Tola, Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd nettopp her i Konserthuset
i Oslo da hun vant Dronning Sonjas Internasjonale sangkonkurranse for halvannet år siden. Siden har vi sett henne i La Bohème på Den Norske Opera.
Siden gjennombruddet i Oslo har hun blitt tatt under vingene av
Placido Domingo og er engasjert av ham til oppgaver på operaen i Los Angeles.
Hun er fremdeles ung. Det kan være en fordel fordi hun slipper
det presset en moden og etablert sanger vil ha. Dessuten er hun
behagelig ribbet for enhver antydning til primadonna-nykker. Da
applausen strømmer mot henne og ikke vil ta en slutt, var hun
fremdeles den unge uskyldige jenta som ikke riktig visste hvordan
hun skulle forholde seg.
Hun har en voldsom stemme. Det er kraft og styrke i den - og det
imponerer. Men hun greier ikke helt å tøyle den skikkelig ennå.
Fremdeles eier hun ikke den lille rundingen når hun beveger seg
i de høyere partier. Det virker som hun ikke helt har den fulle
kontrollen over det praktfulle stemmeapparatet sitt - ennå.
Derfor var det behagelig å høre at det var i de partiene som ikke stilte så store krav til koloratur-ferdigheter, at hun gjorde seg best i går, som i Puccinis O Mio babbino caro fra Gianni Schicchi.
Men hun er flott og det var en stor opplevelse å høre henne pånytt.
Dirigenten Gianandrea Noseda var for første gang i Oslo. Han er ung, er fra Milano og har
gått sine læresko hos Valery Gergiev. Dette så vi også. Rolig, behersket, med full kontroll, men samtidig
full av energi. Et sympatisk bekjentskap som vi forhåpentligvis
både får se og sikkert høre mer fra i årene som kommer. |