| Et svært sympatisk møte med en fremragende cellist til tross, det var Mozart som ble det absolutte høydepunktet under gårsdagens konsert. Det begynte med en frisk sjøbris i romantiske farger. Mendelssohns Hebridene-ouverture er umiddelbart sympatisk musikk som raskt tar tak i deg. Men stemningen steg atskillige hakk etter at vi hadde fått en demonstrasjon av cello-spill i særklasse.
Den tyske cellisten Daniel Müller-Schott er ikke ukjent med Oslo-filharmonien. Han har tidligere foretatt en CD-innspilling med dem. Han representerer den nye generasjonen stjernecellister og overbeviste sterkt ved sitt besøk i Oslo.
Norge er ikke bortskjemt med cellister i verdensklasse. Haydns C-dur konsert er heller ikke ukjent i så måte. Men Daniel Müller-Schott ga oss denne konserten på en ny og forfriskende måte.
Den München-bosatte cellisten spiller på en Saphir 'Ex Shapiro' Matteo Goffriller-cello fra 1727. Tonen er mørk og varm og vibrerer sterkt. Særlig kom den til rette i de mer mykere partiene. Nesten umerkelig la han seg inn sammen med orkesteret mens tonen langsomt steg i styrke Besnærende!
Det ble stor og langvarige applaus og ekstranummer var ikke til å unngå, en habanera av Ravel.
Men topp-punktet var ikke nådd. Det fikk vi ved Mozart i en oppsiktsvekkende frisk versjon - etter et mellomspill hvor musikerne forble på podiet i fullstendig mørke. Den 39. symfonien tilhører trilogien av de tre siste symfoniene som kom fra Mozarts hånd. Lagt i hendene på en dirigent som selv er aktiv utøver og har bakgrunn fra Salzburg og vært konsertmester i Camerata Salzburg, ble dette en festopplevelse. Her var det helt tydelig å merke at Mozart pulserte sterkt i blodet!
Arvid Engegård er også kunstnerisk leder av Lofoten-festivalen, en festival som på kort tid har vakt betydelig oppmerksomhet. Med landets fremste symfoniorkester fikk han også markert seg som en svært habil Mozart-dirigent.
|