 |
|
|
|||
| Visuell magi med Scheherazade | |||
|
Kveldens store begivenhet var ikke entydig musikalsk. Den amerikanske mezzo-sopranen Denyce Grace gjorde et visst inntrykk som apellerte både til det visuelle og andre sanser. Hun hadde et utvilsomt scenetekke og visste å føre seg. Imponerende var hennes fysiske nærvær!
Det må sies at det meste er en helhet. Flott framtreden av en solist avhenger ikke bare av tekniske og musikalske ferdigheter. Også evnen til å framføre musikken og få kontakt med sitt publikum er viktig. Det siste var den amerikanske mezzosopranen mer enn godt i stand til. Kvelden var viet eventyret om Scheherazade slik det er skildret i musikken. To verk av Ravel samt Rimskij-Korsakovs kjente tonedikt sto på programmet. Klart forskjellige, selv om de i tid ligger svært nær hverandre, Ravel noe innadvendt mens Rimskij-Korsakov ga oss det store orkestermaleriet. Ravels ouverture er et ungdomsverk, og det er en av grunnene til at det er så sjeldent framført. Men også her skimtet vi glimtvis de elementer som skulle gjøre komponisten til et av 1900-tallets mest fargerike orkesterbehandlere. Magien oppsto med Ravels sanger. Og først og fremst med det visuelle. Det skapte en opplevelse med at eventyrets magiske innhold kom oss nærmere, om eventyrprinsessen som forførte med å fortelle et nytt eventyr hver natt. Det musikalske utbyttet denne kvelden kom først og fremst med Rimskij-Korsakovs store tonedikt. Godt hjulpet av Terje Tønnesen på solo-fiolin meislet orkester og dirigent ut dette klangfulle verket. Dette var den siste ordinære konserten i årets sesong. Nå gjenstår bare Sørlands-turne og 1812-ouverture på Rådhusplassen ved midnatt. Vel møtt til neste sesong! |
||
| Kjell Moe kulturspeilet@pluto.no |
|||
