|
Så er Jo Strømgren Dansekompani tilbaker på Oslo Nye med det etterhvert kjente og kritikerroste
turnerende Maskuline mysterier. Sist jeg så det på Black Box var jeg begeistret og det er gledelig
å kunne opppleve det pånytt. Strømgren og bratsjisten Bergmund Skaslien har så absolutt denne forestillingen inne.
Den er bygget opp som en mangefasettert vandring i et vell av
uttrykksmidler som gir fine formidlinger av et vennskap mellom
to menn som er veldig ulike og som er i to svært forskjellige
faser i livet sitt. Den ene er dypt ulykkelig - danset og spilt
av Jo Strømgren - på grunn av et nylig brudd i et kjærlighetsforhold. Den andre
- Bent Skaslien - er i begynnelsen i et nyetablert forhold. Aktørene bruker dans,
musikk, mime , skyggeteater og film for å illustrere de ulike
sekvensene.
Her er typiske gjenkjennelige konkurransesituasjoner, diskusjoner
som ender i krangel/slåsskamp, betroelser/drømmer om kvinner.
Bent Skaslien spiller sin bratsj som om det er en tredje 'skuespiller' på scenen
og Jo Strømgren danser og beveger seg i samspill med musikken. Disse scenene
er noe av de beste i forestillingen. Jo Strømgren har en plastisitet og uttrykksfullhet som er karakteristisk og
sjelden, selv i de mest oppgitte alvorlige situasjonene ligger
det lekne og spillende under. Gå og se, gå og se! |