|
 |
 |
 |
|
|||
Vidd: besk ironisk humor |
|||
|
|
Margaret Edson skrev denne teksten i begynnelsen av 90-årene. Det ble først oppført i 1995 i California. Det ble prisbelønt med Pulitzer-prisen, ble en suksess, oppført i New York og spilles nå i Europa og Japan. Stykket skal nå filmatiseres. Det er basert på egenerfaring fra arbeid ved en kreftavdeling på en forskningsklinikk. Hovedpersonen spilles av Bente Børsum og er en professor i litteratur med spesialområde John Donne, engelsk barokkdikter (1572-1631), kjent for kjærlighetsdikt og dramatiske dikt hvor temaet er blant annet menneskets kamp og dets forhold til Gud og døden. Forestillingen åpner med en direkte henvendelse til publikum hvor Bente Børsum går rett på sak og informerer om sin sykdomshistorie om langt fremskredent livmorskreft med spredning og hvordan hun lever gjennom en behandlingsperiode på åtte måneder. Dette blir formidlet med besk humor og selvironi. Vi følger henne gjennom hennes behandling og hennes møter med leger og sykepleiere, hvordan hun opplever de konkrete situasjonene og hennes følelsesmessige reaksjoner og hennes betraktninger og refleksjoner. Scenene veksler mellom hennes nesten kontinuerlige monolog og korte tilbakeblikk fra barndom, studietid og som foreleser. Ettersom behandlingen foretaes opplever hun en stadig større grad av objektgjøring: hun blir som et forsøksdyr. I korte riss i møter med sykehuspersonalet tydeliggjøres dette. Bente Børsums innlevelse og formidlingsevne bærer hele stykket som varer ca. halvannen time. Hun står sterkt i sin formidling av dette krevende temaet. Hun balanserer utsøkt den svarte humoren, viddet, angsten og ønsket om å forsvinne og bli borte i denne krevende nesten uutholdelige sluttfasen av sitt liv. Teksten er spekket med utsøkt ironi og humor, spesielt karakteriseres deler av helsepersonalets mangel på mellom-menneskelig innsikt og medfølelse. Rut Tellefsen som tidligere professor viser nydelig samspill i en rørende scene på et sykehusbesøk. Det er sterkt å oppleve godt teater med spill som griper og engasjerer med kun skuespillernes og tekstens virkemidler. |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
