 |
|
|||
| Det stinker | |||
 En lite fin odør brer seg fra Bjørvika
Se også i Kulturspeilet: |
Utbyggingen av Bjørvika aksellerer raskt med nye skandaler så å si hver dag. Nå har flere internasjonale arkitektfirmaer engasjert seg og levert klager på konkuransene om å bygge nytt Munch-museum og hovedbibliotek. Under disse klagene ligger klare hentydninger om at konkurransen var 'fikset'. En kunne kanskje oppfattet en eller to klager som dårlige tapere som ikke vant, men når en hel rad klager kommer, blir saken en langt annen. Kulturspeilet har lenge vært av den oppfatning at våre myndigheter ikke steller godt med Bjørvika etter at det praktfulle operabygget var på plass. Nå er det blitt en kamp uten like fra finansfolk og andre om å sikre seg en plass i sola - og høste gevinster av eventyrlige tomtesalg. Ikke minst for arkitektbransjen som ser en bonanza-tid uten like åpne seg foran seg. Fremst i rekken står, dessverre, offentlige myndigheter som vil sikre seg kontorplass i sola med utsikt over fjorden. Beslutningen om å bygge 'den norske muren', de usannsynlig svære høyhusene i Barcode-komplekset, og stenge store deler av Oslo øst ute fra sola, er ikke bare vold mot de som bor der, det er også et stygt inngrep mot de forsøkene som er gjort på å gjenreise middelalderbyen og gjøre denne til en levende del av vår by, noe blant annet ungdommen og Norges største utendørsfestival, Øya-festivalen, har benyttet seg av nå i flere år. Grønland vil for alle evigheter bli skyggelagt etter at folk som bor der har kunnet nyte godt av sola i tusen år. I tillegg kommer vinnerutkastet til Munch-museum som i sitt glass og betong vil rage langt over operabygget. Man vil ikke lenger kunne se operabygget fra Ekeberg, noe man kan glede seg over i dag. Alle de arkitektfirmaene som i dag har innlevert klager på selve prosessen bare bestyrker oss i antagelsen om at det er noe som ikke er som det burde være i denne saken. Alt peker mot grunneieren, havnevesenet i Oslo, som kan innkassere vanvittig store summer i tomtegevinster når Bjørvika-prosjektet er i havn. Vi fikk ganske tidlig følelsen av at noe ikke var som det skulle være med hele Bjørvika-saken. Den ikke pene odøren rev oss i neseborene allerede før Bjørvika-operaen var åpnet. Den gangen opptrådte havnevesenet i Oslo i reneste mafiastil og truet med at hele området rundt den nye operaen skulle bli en oppstillingsplass for containere og langtransportbiler. 'Vi eier tomten, og gjør med den som vi vil', var omkvedet. Det var helt tydelig at man ønsket statlige myndigheter på banen - til et salg med høy fortjeneste. Men framgangsmåten og ikke minst språkbruken var som å sette seg femti år tilbake - til USA. Det var som replikker hentet ut fra filmen Storbyhavn der nettopp mafia, trusler og havnevesen er sentrale ingredienser. Den samme lite fine odøren har ligget over hele Bjørvika-saken i tiden som har fulgt. Den er ikke mindre nå. Oslo har fått seg en turistattraksjon og et praktbygg uten like i Bjørvika-operaen. Nå er det kåret som Europas fremste kulturbygg - uten at Norge er med i EU. Burde ikke det holde for investeringskåte finanshaier og griske offentlige kontorstolslitere som vil ha vindusplass til fjord og sol? Nå burde tiden være inne for å hegne om operaen og hindre at den blir bygget helt inne av glass og betong. Hvorfor ikke lytte til operaens arkitekter som advarer mot det som skjer? Hvem skal forresten behandler alle de klagesakene som nå ligger på kommunens bord? Jo Oslo Havnevesen. Bukken skal passe havresekken. Det mer enn stinker lang vei. |
||
| Kjell Moe kulturspeilet@pluto.no |
|||
