Første stopp: Oslo

Fotografistudent Nina E. Sverdviks sort/hvitt fotografier møter oss i det vi entrer utstillingsrommet i ett av de bevaringsverdige sveitservillaene i  Krusesgate 9. Omkring femten fotografier viser kvinne, mann og barn i akt. Noen av modellene opptrer i lukkede rom, av og til holdes deler av kroppene skjult bak skygger. Andre befinner seg i vann eller i nærheten av vann. Det er Sverdviks utforskning av forholdet mellom nakenhet og selvrespekt som ligger til grunn for utstillingen, vist på Volapüks julearrangement 21. desember 1998. Godt gjennomført med støtte fra Solofondet.
Dette er ikke en uvanlig utstilling. Det er ikke en nyhet å fotografere nakenhet. Dette er heller ikke en ferdig utstilling. Snarere begynnelsen på en prosess, påpeker hun, en prosess som kommer til å vare helt frem til min avsluttende uteksaminasjonsutstilling i år 2001. Da avslutter hun en fireårig utdannelse i foto, film og TV ved Napler University i Edinburgh.
Men den 23 årige fotostudenten er ikke bare på vei. Uferdig eller ikke- allerede aner vi en særegenhet manifistert gjennom motsetningen mellom varsomhet og tydelighet i fotografiene hennes. Ta ett av dem; et barn på huk ved en sølepytt  i fordypningen i en fjellknaust. Hånden hennes speiles i det grumsete vannet. Hun slipper småstein og vannet slår bobler. I denne atmosfæren trer barnets renhet frem. Allikevel går hun i ett med omgivelsene. Parallelt med barnets utforskning av naturen, foregår det en selvrefleksjon. I spillet med omgivelsene speiles barnet. Felles for fotografiene er at de vekker en undring. Modellenes bevegelser er ikke stilisert - uttrykkene deres er snarere grepet i skjæringspunktet mellom fortid og framtid; det absolutte nuet. Hva var forut for dette og hva er til å komme, er spørsmål som dukker opp hos tilskueren. Som ung fotografistudent som orienterer seg fram i noe ukjent, betyr møtet med et publikum mye for Sverdvik. Relasjonen mellom fotografiet og publikum representerer et meningsskapende nivå og bildene blir mer eller mindre redusert til tekst. Det er mye å hente ut av den umiddelbare reaksjonen fra publikum, sier hun. For Sverdvik selv handler fotografi om å trekke det helt genuine ut fra det hverdagslige. Hennes erfaring fra, og interesse for teater og litteratur kommer til syne gjennom iscenesettelsen av atmosfæriske bilder. Det å fotografere innehar både litteraturens innadventhet og teaterets utadventhet, sier hun. Jeg går inn i ideen, ut til modellen, inn igjen i mørkerommet, og til slutt ut i møtet med publikum. Denne vekselvirkningen er tilfredsstillende. Hovedprosjektet hennes framover vil bestå av familieportretter med storformatkamera. Planen er at "prosess 2001" skal turnere rundt omkring i Europa. Først av alt i Edinburgh og München. For hvert stopp vil jeg plukke ut de beste arbeidene i samarbeid med publikum.
For man kan ikke presentere et ferdig kunstverk - det vil alltid være begynnelsen på noe nytt. Tittelen på utstillingen; "Prosess 2001" peker hen til det året som komme til å representere et vendepunkt i livet mitt, sier hun. Fra å være beskyttet av Universitetet skal hun ut i det profesjonelle fotograflivet. En helt annen prosess.
 

       Hanne B. Ramsdal                              Galleri