Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 29.08.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Hundre år med rent arbeiderpartiflertall i Ålen, melder Aftenposten 15.
august 2007 i anledning høstens kommunevalg.

Som seg hør og bør, var NS-ordfører Ole K. Sundt gammelt medlem i Arbeiderpartiet. Sundt hadde vært fagorganisert siden 1900. I Ålen kommunestyre hadde han sittet siden 1924. Da "Arbeidets rett" 6.11.1944 brakte denne bursdagshilsen, hadde Sundt vært ordfører i Ålen i 13 år.

Ålen kommunestyre 1935. Den borgerlige tomannsfraksjon ledet av direktøren ved Killingdal gruver, høyremannen Vilhelm Birkendal Lange, nederst til venstre. Ved sin side har Lange hovsfolkets og landhandler Eggens representant. De øvrige er folkevalgte fra Det norske Arbeiderparti. Noen år før ga de borgerlige opp. De forsømte å levere inn sin fellesliste. Hundre prosent flertall for Arbeiderpartiet i Ålen. Det hjalp ikke at "det radikale Fjell-Ljom" (Arnljot Eggen) kalte Arbeiderpartiet for kommunister og Norges kommunistiske parti for bolsjeviker.

Arbeiderpartiets bemerkelsesverdige styrke i Ålen har en lang forhistorie. Ålen er en av birkebeinernes gamle kjernebygder. Som overbevisende dokumentert av Eystein Eggens tremenning, Ole Kirkbakk, ( lenke til side 49 ), var selv de stødigste gårdbrukere i Ålen politisk radikale alt rundt 1850, om de enn i sin personlige psykologi var aldri så reaksjonære. Dette er Trøndelag.

Arbeidepartiets listetopp, ideligen kumulert av velgerne, var Jon Larsen Holte (1899 - 1973). Han var fetter av Eystein Eggens mor. Hans karisma var stor, selv om hans gård bare var på 19 mål. Etterhvert som de glansfulle minner fra den russiske oktoberrevolusjon fortapte seg noe, ble Eysteins grandonkel, gamle arbeiderpartiordfører Lars Kirkbakk, betenkt over partiets politiske monopol. Som Einar Gerhardsen senere ble det over professor Seips uttrykk "ettpartistaten". Slikt er kun flott for fascistoide gærninger som de begavede eggenbrødre og deres svigerinne Tordis Vigerust. Derfor meldte de seg som femtiåringer inn i AKP(ml). " Om to år har vi
makta!" sa tante Tordis, gammel NS-barnehird fra Ringebu. Virkelige politikere tenker annerledes. Sluere. Derfor oppsøkte ordfører Kirkbakk ideligen sin svoger, Eysteins morfar (bilde side 49): om der ikke var en aldri så liten borgerlig listestemulighet likevel, i en demokratisk kommune?

Ålen midtbygd. Lundbrua og Ålen samvirkelag til venstre, kirken til høyre ved enden av riksvei 30 over den flate hovssletta.

"Folk vil ikke tro det, når jeg forteller dem hvor sterkt Arbeiderpartiet er i ei bygd som Ålen," sa statsminister Gerhardsen i en tale på 1950-tallet. Bildet dokumenterer også at uten hovsfolket ville landhandlerens hus ha fallert og forfatteren Arnljot Eggen ikke kunnet vitne om arbeiderbevegelsen ( noe som etter manges mening kunne vært like bra). Landhandler Eggen hadde sitt kundegrunnlag på sletten fanget inn av kameralinsen. Derfor forsøkte han å blåse liv i det gamle borgertog oppe fra Graftåsen. Til slutt var det bare igjen tre kusiner av Eystein. De satt en dag i uken i samvirkelagkafeteriaens innerste krok og forbannet "Gutten fra Gimle". Derfor måtte Eggens landhandel i Ålen innstille.

Ingvald Jensås fra haugen til høyre på forrige bilde. Hovedperson i en hjervarm video laget av Nils Kåre Nesvold og Jon Olav Nesvold om Ålens gamle størrelser. "Nei, er det ikke han Eystein, da?" sa Ingvald da mr. Folde triumferende fremviste Eystein på sin sosiologiske studietur ( lenke til side 81 ). Klingeling! sa atter bjælden.
Da Eystein så videoen ( kan bestilles her på internett), så hantil sin forbauselse personligheter som han mente var gått heden lenge før
fargefilmens utbredelse. Bjarne Saksvoll med hatt og termos og "Det blir atter sol og sommer." Og "Pekka". En levende historisk kilde. Som en
bamseunge som kom ned på sletten, glippet med øynene og rømte opp igjen til under granskogens skyggefulle brem. Det gikk liksom et gammelt sosiologisk
skille gjennom bygda. "Tydalstypen", med navn etter Ålens nabobygd, var ikke utpreget i Ålen. Men den var der: Kølende mørk som fra den sorteste oldtid.
Skulle plent alltid leve og bo i den mørkeste dump.

Det hadde nok hendt før i historien, at Pekka trådte ut av sin skog. Som Per Svensson Västansjø fra Ålens gamle oppland, Härjedalen, og da fikk sin saga
nedtegnet, Pelles av rendølen Tormod Rugsveen. Eystein Eggens onkel, Einar Eggen, våknet plutselig en gang under en gjesteforelsning på Oslo
universitet om Egil Skallagrimsons saga ved at den hollandske professor slo neven i kateteret og ropte: "Egil Skallagrimson, der ja ein richtiger
Tydaler war!" Overordendlig høy og mørk. Uvanlig sterkbygd. De snakket om Egil på Island i mange hundreår etter hans død.

Tännes over på den andre siden av nåværende riksgrense. Det nærmeste man kommer det gamle Ålen etter rørosbanens anleggelse.

Trønderhøvding sterkt presset av skogtroll. Sagaen beretter om slaget ved Svolder at det var uråd å borde Olav Trygvassons skute "Ormen lange", så
lenge som Einar Tambaskjelve stod og skjøt. Da en pil slo inn like til surrebåndet og like ved Eirik Håkonsson jarls hode, sa Eirik, den
karismatiske krigehøvding fra de sørtrøndske dalfører, til sin bueskytter Finn Eyolfsson fra Herjedalen: "Skyt den store mannen over på Ormen Lange,
du!" Bang! Hva brast så høyt? Norge av din hånd, herre konge. Så stor er vel bristen ikke, ta min bue og skyt med den. Med resultat som antydet på
bildet.

Einar Tambaskjelves angivelige residens Gjømsann i Melhus, der Eystein Eggens mor i sin ungdom gikk på Gauldal folkehøgskole "Trøndertun".

Ingebrigt Skårdal (1864 - 1957) med fullt ut godkjent "hovshake", i samsvar med sin stamtavle ( for typemal, se side 49 og 53 ). Kjent for sine slagferdige replikker. Tremenning av Eystein Eggens oldefar Lars Hov, og av Svend Skårdal ( 1862 - 1930 ) Eldre slektning av Svend Skårdal, som var ordfører i Ålen 1908-16, og som i 15 år representerte Det norske Arbeiderparti på Stortinget.

Hovedpersonen i Arnljot Eggens motbok mot Eystein Eggens "Gutten fra Gimle", skulle egentlig vært hans far, gamle landhandler Eggen. Det er onkel
Arnljot for feig til, skikkelig slektshyene som han er. Istedenfor framhever han sin morbror, felebyggeren Jon Kvernmo. En av de få i Vingelen som ikke
stemte Bondepartiet og Venstre. Eystein husker "Jo Mobro" som en usedvanlig trivelig kar, men noen sosialistisk politiker etter trønderstandard var han
definitivt ikke. Likevel var han de stakkars eggenbrødrenes eneste halmstrå på bondediktaturets stubbmark.

Brev fra Jon Kvernmo ( motbokens såkallte progressive helt) til Eysteins foreldre Liv og Egil Eggen, i amnledning av deres bryllup høsten 1942.
Den eneste personen i slekten Arnjolt Eggen klarte å finne som ikke var NS skriver her et kjærlig brev til to
NS slektninger nemlig Eystein Eggens foreldre. Det at de var NS medlemmer spillte tydligvis ingen rolle.

side 87 side 89