Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 07.12.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 

 

Norsknasjonalt postkort fra 1905.

Norsknasjonalt postkort fra 1905. I midten Norges frisinnede statsminister i 1905, skipsreder Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen,
senere en klippe i Frisinnede Venstre og Fedrelandslaget.

Valgresultatet fra stortingsvalget 1921. Førstesiden av "Tidens tegn", Kristiania, 27. oktober 1921. Avisen ramser på sin førsteside opp alle de 28 nyvalgte kommunistene som de senere Arbeiderpartifolkene ble kalt. Blant dem er Alfred Martin Madsen, to år før medlem av Det norske Arbeiderpartis sentralstyre, senere statsråd. Den fredsommelige gårdbruker Christian Hornsrud fra Øvre Eiker, stortingsmann fra 1912, som syv år etter ble direktør i Hypotekbanken og stats- og finansminster. Redaktør Eugene Olausen, som senere ble Fedrelandslaget og dermed strøket av de politisk korrektes ruller.

Den bekjente lagerarbeider Johan Nygaardsvold, i borgerlige kretser best kjent som "plankebæreren fra Hommelvika", Sør-Trøndelag, statsminister 1935-1945. Gårdbruker Svend Skaardal, Ålen i Sør-Trøndelag (lenke til side 88, 89 ). Socialdemokratens redaktør Olav Andreas Scheflo. Christian Fredrik Monsen, Hamar , senere forsvarsminister og "ridder av det brukne gevær". Og redaktør Langhelle fra Bergen. Sistnevnte må være en nær slektning av SAS-direktør Nils Langhelle, som på 1950-tallet ble stortingspresident og selve inkarnasjonen av sosialdemokratisk respektabilitet.

Plakat fra den første internasjonale arbeiderolympiade i Oslo 17 til 27 februar 1928. På denne tiden var forfatteren Arnljot Eggen ennå ikke kommet
til "det røde helvete" Ålen i Sør-Trøndelag, men befant seg fortsatt i sitt nasjonalfacsististiske barndomshjem i Vingelen i Hedmark (lenke til side 84,
85, 86).

Politisk tegning i "Tiden Tegn" i anledning av stortingsvalget 1924. "Tidens Tegn" lørdag 18. oktober 1924. Etter TTs mening er barneforgifterne først og fremst det Norske Arbeiderparti.

Tidens tegns førsteside lørdagen før. "Tiden tegn" lørdag 11. oktober 1924.

"Tidens tegn" om mordet på den russiske tsar Nikolaus 2. sommeren 1918. Artikkel av avisens medarbeider Constantin Greaves.

Artikkel av Constantin Greaves i "Tidens tegn" 1919 om at jødene leder de russiske kommunister, eller bolsjevikene, som de dengang ble kalt.

Til venstre klassekameratene Peter Vogt og Eystein Eggen, 3 latin, i Oslo katedralskoles skolegård 1960. Til høyre Peters far, professor Hans Vogt, f.
1903. Hans Vogt var en betydelig lingvist som senere ble rektor ved Universitetet i Oslo. I sin ungdom på 1920-tallet var professor Vogt en av
lederne for den kommunistiske studentforening "Mot Dag", som dengang dominerte Det norske Studentersamfund. De utgav sitt tidsskrift av samme
navn, der kaptalister som Kredittkassens direktør Einar Friis Skogstad, jevnlig fikk sitt pass påskrevet (lenke til side 113)

En kraftkar som kom borgerskapet til unnsetning på 1920-tallet, var det blonde overmenneske dr. Jonas Fjeld fra Kristiania, Norge. Til venstre
førsteutgaven av "Den evige vandrer" fra 1923, til venstre en senere utgave av "Den røde tåke" fra 1914. At sistnevnte er en senere utgave, blir
tidskolorittisk mer enn rettet opp ved at forsiden er tegnet av NS mannen Harald Damsleth. Den illustrerer med damslethsk dyktighet det som i tyve år
var selve hovedanliggendet for partiet Frisnnede Venstre dets talerør Norges nest største avis, "Tidens tegn": at bolsjevikiske banditter kastet seg over
vårt land og dets damer.

Carl Johans gate i Kristiania 1910. Valplassen for møtet mellom dr. Jonas Fjeld og bolsjevikene og andre internasjonale anarkistiske forbryterligaer,
røverhistorier som fortsatt ble diskutert i Oslo katedralskoles skolegård femti år senere. Selv Carl Johan-statuen ville bolsjevikene sprenge i
luften.

Den frisinnede trønderhøvding Einar Tambaskjelve iler de borgerlige til unnsetning under stortingsvalget 1927, men får utlevert en altfor liberal og
svak bue. Tambaskjelves portrettør, maleren Erik Werenskiold, var også Frisinnede Venstre (lenke til side 116), ja, ondsinnede tunger påstod til og
med at Frisinnede hadde flere høvdinger enn velgere. "Tiden tegn" , førsteside, mandag 10. oktober 1927

Et problem i Frisinnedes agitasjon var at partiet Venstre (Mowinckel, side 116, lenke ) også så seg som det gamle venstres naturlige arvtaget. Det
gjeldt for Frisinnede å dokumentere at etter Frisinnedes mening var venstre blitt en halvkommunistisk parasitt på vårt samfunnslegeme. Historikeren
Ernst Sars var for åpent bjørnsonsk elitististk, så Sars våget man ikke å bruke.

Frisinnede mobiliserte istedenfor sin meningsfelle dr. philos. Andres Martin Hansen ute i Asker. Hansen ble mektig populær i Venstre på
1890-tallet grunnet sine teorier om at ekte venstremenn var høye, djerve og blonde, mens høyresumpen var rund og mørk og holdt til inne i
vestlandsfjordene og på øyene utenfor. I artikkelen "Venstres hjemstavn" for Tidens Tegn til stortingsvalget i 1924, har Hansen modernisert sine "Gor"
(Høyre) og "Nor" (Venstre) teorier ; forstsatt er det rundskallene på Vestlandet som har skylden. De forgifter folkesjelen, var og er genetisk upålitelige venstremenn
fra første stund, forsøker Hansen å påvise, og viser til sine kart.

Frisinnedes parlamentariske champion, forlagsbokhandler William Nygaard den eldre (lenke til side 70 og 113 ). Satt på Stortinget for Frisinnede og
Kristiana 1921 til 1924. Tegning i "Tidens Tegn" 20.19.1924

Appell av Frisinnedes stortingsmann William Nygaard den eldre foran stortingsvalget i 1924. "Han understreket hvorledes alt politisk arbeide i
dette land løper ut i sanden på grunn av utglidningen til venstre," heter det i referatet. Det vil være en forbrytelse ikke å stemme mot økonomisk
sammenbrudd og revolusjonsspøkelset fra østen, understreket Nygaard.

Nygaards hoveparole på 1920-tallet var "Staten vekk fra finansene" (lenke til side 116). Idag er hans forlag Aschehoug (W.Nygaard) delfinansiert
av staten ( ca 75% av inntektene kommer fra Innkjøpsordningen og andre støtte ordninger dette i flg tidligere Aschehough redaktør og nåværende
direktør for Norsk Kulturråd Ole J. Bull, (lenke til side 115). Da kan man ikke late som om vi fortsatt skriver 1924.

side 116 side 118