Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 23.01.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Byste av Bjørnstjerne Bjørnson i Oslo arbeidersamfunn. Fotografert av Eystein Eggen 11.1.2008. Så vidt Eggen kunne se, var det ennå ikke kommet opp noen byste av "vår nye Bjørnson", forfatteren Edvard Hoem fra Fræna i Romsdal (lenke til side 108).
Kjell E. Gundersen, kontoransvarlig i Oslo Arbeidersamfunn. Samfunnets nåværende fane til venstre for Gundersen.
Da Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen (bildet) under kommmunevalget i 2003 bokstavelig talt ble tauet inn i integreringsarbeidet i øvre Groruddal (lenke til side 74, 103, 105 ), var Gundersen først på døra neste morgen med blomster fra Oslo Arbeidersamfunn. Det var andre boller enn Forfatterforeningens formann (lenke til side 115). AKP-regimet i DnF begynte i 1975, etter at Bjørn Nilsen hadde greid å intrigrere ut den sosialdemokratiske formannskandidat. Foreningen ble beriket med den statuelignende sjarme til den politiske svindler forfatteren Arnljot Eggen og hans stand-in forfatteren Edvard Hoem.
Samfunnssalen i Oslo Arbeidersamfunn. Intet annet rom i landet rommer så mye historie. Det er som man fremdeles kan høre valgvakesangen løfte seg under taket, "Seiren følger våre faner," ledet an av valgkampgeneral Hakon Lie, ifølge Gundersen nå (januar 2008) noe skrøpelig til bens, men mer kjapp i hodet enn noensinne.
Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen midt i Samfunnssalen under jubileumsmøtet for Haakon Lie i oktober 2001 (lenke til side 119,
120 ).Herren rett ovenfor dem er jubilantens gamle venn statsråd Jens Chr. Hauge. Han satte seg, så og vant med sitt gløgge karismatiske vesen,
skjenket med stø og rund hånd cola til damene omkring. Det var jubileumsduket for noen historiske replikker over bordet, da Hauge ble bortført
av minister Tore Tønne (fotomontert inn ) til et taffel nærmere Lie.
Oslo Arbeidersamfunns gamle hus i Torggata 14, i "Tidens Tegn" kalt for "den røde bule". Bildet ble malt 1939-40 av Christoffer Stixrud og henger i Oslo Arbeidersamfunn.
"Tidens tegn" sine hovedfiender, foreviget vinteren 1939- 40 i "Et lørdagsmøte" i Oslo Arbeidersamfunns gamle samfunnssal. Bildet ble malt
1939- 40 av samme maler som malte selve huset, Christoffer Stixrud. På talerstolen står Hans Hegg, hovedkasserer i LO og formann i Oslo
Arbeidersamfunn i 1939. Plassen var egentlig tiltenkt Håkon Meyer, men Meyer falt ut da han i likhet med den gamle LO-høvding Halvard Olsen
meldte seg inn i Nasjonal Samling (lenke til side 75). Bildet henger i dag i fonden i Oslo Arbeidersamfunns mest brukte møtelokale, slik det
dokumenteres av Eystein Eggens fotografi av kontoransvarlig Kjell Gundersen øverst på herværende side.
Tallkode for å bestemme personene på Oslo Arbeidersamfunns berømte bilde "Et lørdagsmøte".
Personene er: 1) Arnfinn Vik, Arbeidersamfunnets sekretær, etter krigen ordfører i Oslo, 2) Oscar Torp, daværende formann i Det norske Arbeiderparti, senere statsminister, 3) Oslos ordfører Trygve Nilsen, som murer den selvskrevne formann da det nye Samfunnshuset skulle bygges, 5B) Astrid Stixrud, 6) Mary Olsen Starrfelt, 7) Rolf Forsberg, 8) Murer Nils Norgren, byggeleder ved det nye Samfunnshuset, 9) Sekretær i AUF, bygningsarbeider Trygve Bratteli, senere statsminister, 10) Rolf Hofmo, formann i Arbeidernes idrettsforbund 11) Arbeiderpartiets nestformann Einar Gerhardsen, senere statsminister, 13) Werna Gerhardsen, skolepolitiker, samarbeidet med Eystein Eggens overlærer på folkeskolen Olav Kvalheim, gift med Einar G. 14) Martin Tranmæl fra Melhus i Sør-Trøndelag (lenke til side 49, 57 ), som Arbeiderbladets redaktør ofte i tottene på Thommesen i "Tidens tegn",der Tranmæl på tampen av de harde trettiåra ofte opplevde god presse, "et bål av vilje" (Haakon Lie), 15) Martin Bogenæs, 16) Oscar Olberg, 17) Ola Pettersen Sevje, 18)Tora Pettersen Sevje, 19) Aksel Nilsen, 20) Arne Paasche Aasen, bevegelsens skald, forfatter av "Frihetens forpost i nord", 21) Hirschbach 22) Hirschbach, 23) Thyra Hansen, 24) Rolf Petersen, 25) Thina Thorleifsen, 26) Evald O. Solbakken, 27) Kåre W. Larsen, 28) Ella Marthinsen Strømsnes, 29) Birger Madsen, 30) Søren Hagen, 31) Elvidia Linderud, 33) Aase Dahlquist Haraldsson, 35) Karl Johan Klausen, 36) Ola Evensen, 37) Hildur Evensen, 38) Arne Hagen, 39) Oscar Ripnes, 40) Carl Søderstrøm, 41) Bertrand Olsen,42) Alfred Nilsen,43 )Erik Rudland, 44) Camilla Andersen, 45) Johanna Schwingel, 46)Olga Mørk, 47)Francis Theobald Harbitz, 48) Margit Hansen, 49) Rolf Heiestad,50) Harald Claes, 51) John Johansen,
52) Hans Hegg.
Fra før Martin Tranmæl fikk god presse som en snurrig folkelig biotop, men var en farlig mann som burde på tukthus. Det er bare syv år før maleriet "Et
lørdagsmøte". "Tidens tegn", oktober 1932.
Tysk sosialdemokratisk valgplakat fra 1932. De tre pilene var et internasjonalt sosialdemokratisk merke. De er rettet mot adelen og
overklassen (Papen), nazismen (Hitler) og kommunismen (Thälmann). Det var dette merke med de tre piler som "Tidens Tegn" triumferende
la ut på salg i skraphandelen i sitt lørdagsnummer i samme uke som avisens medarbeider Eyvind Mehle intervjuet Adolf Hitler (lenke til side 123).
Det er von i hangande snøre. "Tidens tegn" slår et slag for nasjonalsosialsmen i Frankrike, i anledning av det norske stortingsvalget i
1933. TT 19.8.1933 Herren øverst til høyre er Marcel Déat (1894-1955), en fransk filosofilærerog politiker. Fransk offiser i første verdenskrig.
Lanseres av "Tidens Tegn" som lovende ungfascist sammen med sine åndsbrødre Adrien Marquet og Barthélémy Montagnon (bildet i midten).
Når Eystein Egggen prøver å sjekke opp politikere som i sin tid ble lansert av den norske storavisen "Tidens tegn", havner han som regel på på
minnesider hvor hvor høyreradikale symboler flagrer forbi til tonene av triumfmarsjen fra "Aida". Vidkun Quisling var tydeligvis bare en av mange.
Marcel Déat var en av grunnleggerne av det franske Waffen-SS, og ble i 1941 såret under parademønstring av sine tropper. De to andre grunnleggerne,
Jaques Doriot og Marcel Bucard, ble skutt henholdsvis under og etter krigen. Déat ble minister i Henri Petain sin Vichy-regjering i 1944, flyktet året etter til
Tyskland. Déat ble dømt til døden in absentia av en fransk rett, men fant tilflukt i et italiensk kloster, hvor han døde ti år senere.
Sånt var det verste han visste. Adolf og sånn. Eneste som står i Erik Rudengs aschehougbiografi om forlagets gründer Willliam Nygaard den eldre og
hans holdninger i mellomkrigstiden. Her er forsiden av Nygaards hofforgan, "Tidens tegn" den 11. november 1939. Annen verdenskrig er brutt ut. Den
gamle herr forlegger har kanskje sagt opp sitt avisabonnement?
Aschehougforfatteren Axel Krogh (1892-1982) presentert i "Tidens Tegn" mandag 12.oktober 1936. Den siste stortingsvalguken før krigen. Avisen hadde
glemt sin gamle frisinnede linje som å sette Stortinget under sterke viljers adminstrasjon (lenke til side 113). Parolen var nå "Vern Stortinget mot
Folkets hus".
Forfatteren Axel Krogh var en fascist etter avisens hjerte. Skrev seg og for Fjalkekrone. NS i 1940. Han var på mødrene side en Thott. Det var Danmarks
eldste adelsslekt. Sitt navn Axel hadde han fra de gamle Thotter. Axel Krogh barrikaderte seg blant gammelt husgeråd i Setesdalen og skrev femten bøker
der hovedpoenget var å overbevise leseren om at hans mor var av uradel.
63 år etter utgivelsen av Axel Krogh i 1936 satt aschehougforfatteren Eystein Eggen oppe i Aschehougs norskredaksjon. Forlaget var omsider kommet
på skinner etter verdenskrigen. De hadde kuttet ut kantinepersonalets høye, hvite kokkeluer, brukte i stedet statsmidlene til å bespise landets
politikere på sitt årlige hageselskap. Det var innløpt bud om at deres forfatter Eggen etter etterkrigstidens mest eminente kritikker var nullet,
nektet innkjøpt til landets biblioteker (lenke til side 70, 115).
Redaksjonssjef Aaslund frydet seg åpenlyst. Bedre er godt raddisvelde enn norsk litteratur. Den eminente litterat Kjell Heggelund satt liksom i sitt
litterære elfenbenstårn, rystet på sitt kloke hode og mumlet "Jeg skjønner ingenting, jeg". Konsernsjef William Nygaard stakk sine elegante lokker
innom, strålende begeistret over at hans gamle fascoangst ble overført på en så tøff og stilig kar som Eystein.
Eggen grep da ordet og sa: "Grunnen til at jeg blir nullet, ligger her i forlaget. Etter år med superbe kritikker har forlaget ikke drevet det til
mer marketing av min person enn at jeg leste opp for seks, syv personer i en sjappe på Lillestrøm. Det er ikke det at jeg har fiender. Det er det at jeg
ikke får anledning til å banke mine fiender, slik jeg er vant til. Overfly dem på festivalbanen som forlagets mest kraftfulle stilist. Det er forlaget
som hindrer meg. Forlaget vil heller holde seg til venns med onkel Arnljot og bokraddisene. Derfor legger forlaget grunnlaget for nullingen."
Redaksjonssjef Trygve Aaslund nikket anerkjennede til Eggens ord og sa: "Det er stort sett riktig som du sier. For framtida får vi prøve å finne et fint
dekke til premiehingsten."
