Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 2.04.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Osloavisen "Tidens Tegn" tirsdag 2. april 1940.
Uken etter var det miner i sjøen også. "Tidens tegn" 9. april 1940. Gutta fra ambassadestrøket på Drammensveien i Oslo (lenke til side 145) stiller
opp i pressen. Verdenskrigen var kommet til Norge. Sir Cecil Dormer og Frankrikes sendemann de Dampierre.
Redaktør Rolf Thommessen var kjent som en hund etter nyheter. I 1940 var han ikke lenger redaktør. Men tirsdag den 9. april fikk hans avis "Tidens tegn"
full uttelling for hans strev med at TT skulle ha tre daglige utgaver (lenke til side 135). TT's forside i klokken 7.17 utgaven.
Tredje utgave av den norske storavisen, Norges nest største, "Tidens tegn", for tirsdag 9. april 1940
"Tidens Tegn" tre dager etter. Førstesiden fredag 12. april 1940. Eystein Eggen forbauses noe over Nasjonal Samling notisen nederst til venstre. Det
minner om TT ti år før. EE hadde inntrykk av at den borgerlige parole etterhvert var blitt: Ærlig talt, vi kjente ikke den gærningen (Vidkun
Quisling).
Det var ikke bare gentlemenn of the press i "Tidens Tegn" som ble kaffetørste i de døgn. Her er tyske soldater som har vært på Grand på Carl
Johan og fått påtår. "Hier wird nur Runden getrunken," som det førlød i den gamle tyske vernemakt.
Forfatterne Dag Solstad og Eystein Eggen ville nok gjort store øyne dersom de april 1940 hadde bodd på sin senere adresse Bjørn Farmannsgate 11 og
kikket bort i gata. Die deutsche Wehrmacht foran den tyske ambassade, nå den russiske, på Drammensveien. Solstad skrev senere en excellent trilogi om
krigen i Norge. Eystein Eggen har forsøkt å følge opp så godt han har kunnet. Men, ærede leser: Er det bare Eggen som spør hvorfor har ikke
hosstående bilder fra "Tidens Tegn" vært kjent fra før?
Storbritannias sjøkrigsflagg.
Det keiserlige Tysklands krigsflagg.
Fra tidligere stormaktsbesøk til Oslo. Til venstre ærestribune i Pipervika for den tyske keiser i 1890, til høyre den britiske marine i anledning
dikteren Henrik Wergelands hundreårsdag i 1908. Stor Royal Navy salutt for englandsvennen Wergeland. Den tyskvennlige forfatter Knut Hamsun gjorde
skandale ved at han kritisere Wergeland i sin tale for dagen.
Også ved det nye marineinnrykket var det mange som hadde mye på hjertet. "Tidens Tegn" mandag 15. april 1940. Oslos biskop Eivind Berggrav talte i
radioen. Berggrav hadde før krigen skrevet om sine erfaringer som en slags frivillig feltprest på tysk side i den forrige storkrigen. I 1945 forfattet
han skriftet "Folkedommen over NS". En saftig banbulle mot dem som etter hans mening sviktet i frihetskampen.
Følgende prominente borgere skrev på søndag 14. april direkte til den tyske overkommando. De skrev seg for: Direktør Albert Kvaal, disponent Rolf
Stranger ( i Oslo bystyre for Høyre siden 1926), Universitetets rektor Didrik Arup Seip.
Professor Klaus Hansen, tidligere formann i Fedrelandslaget i Oslo, drivkraften i Tysk-Norsk Selskap fra 1934, ble NS i 1940. Estlands
generalkonsul Richard Bjercke, i 1921 styremedlem i Landsforeningen Norsk Arbeide. Godseier Thomas Stang (lenke til side 139), banksjef R. Sandberg,
professor Carl Jacob Arnholm (jurist, spesialist i handelsrett), skipsreder Arne Bjørn-Hansen.
Skipsreder Kaare Schøning, kompanjong i Wilhelm Wilhelmsens rederi siden 1927. Medlem av Rederforbundets centralstyre 1920-22, formann i
Skattebetalernes Landsforening 1924-27.
Advokat Karsten Arnholm.
Bokhandler Johan Grundt Tanum, formann i Den norske Bokhandleforening, tidligere soussjef i Aschehoug forlag. Advokat Kr. Quigstad, Direktør Ernst
Gustav Mortensen, i forlaget av samme navn. Telegrafdirektør A. Haarberg, grosserer Carl Christensen, disponent Harboe Lund, Universitetsbibliotekets
overbibliotekar Wilhelm Munthe, ingeniør S.W. Stephensen, samt grosserer Jens Rolfsen. Banksjef Erling Sandberg, direktør i Christiania Bank- og Kredittkasse,
formann i Den norske Bankforening. Sandberg ble 25. september 1940 kommissarisk statsråd og sjef for Finansdepartementet, året etter ble han
minister i NS-regjeringen.
Vi er kommet til fredag den 19. april 1940. Tingene normaliseres. Nationaltheaterets skuespillere møter frem til prøver. Deriblant dansken
Egil Schrøder og den norske skuespiller Per Aabel.
Aabel hadde i tiåret før vært en gjenganger både i "Tidens tegn" og Fedrelandslagets høyreradikale ABC, fortsatte sammen med sin far, den
folkelig frisinnede Hauk Aabel, å skrive elskverdige notiser i "Fritt Folks" pesonaliaspalte (lenke til side 68).
