Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 5.03.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Eystein Eggen fotograftert av Hans Broch Nielsen i Lövenskioldsgate på Frogner slutten av februar 2008
Paul Lorck Eidems bok "En herre på nye veier" fra høsten 1942. En ultraborgerlig jobbetidshyllest utgitt under slaget ved Stalingrad av Aschehoug forlag (W. Nygaard)
Anders Svarstads maleri fra Innvielen av "Folkets hus" på Youngstorget i Oslo 1907. (Lenke til side 127, 128, 129, 130 ). "Det var som på en premiere
i Nationalteateret før teppet går opp", skrev Social-Demokraten ( det senere Arbeiderbladet ) i den anledning. Alt rundt 1900 var sosialdemokratene i
realiteten den sterkeste politiske faktor i hovedstaden, som de var det i Keiserens Tyskland.
Det samme år, i 1907, fikk Det norske Arbeiderparti flertall i Ålen kommune i Sør-Trøndelag, med slektninger av Eystein Eggen i mange ledende verv. Ålen
er den eneste norske kommune der Arbeiderpartiet uavbrutt har hatt flertall de siste hundre år ( lenke til side 48, 49, 80, 81, 88, 89, 91, 93, 94,
95). Bildet under viser Eystein Eggen seks år gammel i Ålen sommeren 1950.
Grenda oppover i lia bak Eystein er muligens den grend i Norge som har den sterkeste konsentrasjon av gullmerkemenn. Gullmerket er noe man får etter å
ha vært medlem av Arbeiderpartiet i førti år. I grenda bak Eystein begynte de alt i thranerøsrsla på 1850-tallet. Før den tid var de nok å finne blant
kong Sverre birkebeinere.
Tilreisende til det gamle Ålen på gamlemåten. Selv i Eysteins barndom begynte utesusen like oppe over dalsiden. Den var et pust fra fjell og skog
"langt mot øst der finnen bygger", som det het i Ålen bygdesang av Anders Reitan. På "Adreseavisens" forside fredag 22. februar 2008 flott oppslag og
herlig reportasje om den 82-årige fórbonde Alvar Ahlzén fra Kløvsjø i Jemtland/Herjedalen. Tekst: Geir Tønseth. Foto: Richard Sagen.
Det oppstod nye gårder oppe på Røros midt på 1600-tallet grunnet gruvedriften. De nye gårdene ble matrikulert under Ålen, der det i
middelalderen stod et gildehus ved stavkirken på hovssletten, som fortalt av Eystein Eggen i hans kritikerroste bok "Hov" (lenke til side 28, 29, 77 ).
Et gildehus var et knutepunkt i datidens næringsliv.
Den 76-årige forfatter Knut Hamsun sammen med nye direktør Harald Grieg i Gyldendal Norsk Forlag, elleve år før hjemkjøpt til Norge for hamsunske
nobelmidler. Bildet tatt hjemme hos Grieg i villaen på Slemdal i anledning lanseringen av Gyldendals høstkolleksjon 1936. "Tidens tegn" 25. september
1936. Mange år senere fortalte forfatteren Agnar Mykle til Eystein Eggen at da de skulle tilsette ny direktør i Gyldendal forlag, kom det for en dag at
den nye var NS-barn. Da ble det ikke av, fortalte Mykle. Noe slikt kunne de ikke ha på Gyldendal Norsk Forlag. Før var Gyldendal dansk, men ble i 1925
norsk grunnet Hamsun. (Lenke til side 57, 131 ).
"Tidens Tegn", den norske fascismens hovedorgan, får ny direksjon foran stortingsvalget i 1936. Ny styreformann blir Fedrelandslagets formann, den
41-årige ingeniør Joakim Lehmkuhl. Han var blitt valgt til livsvarig formann i Felaget, som Arbeiderpartiets folk kalte det, i 1925, og hadde fire år før
i sitt organ "ABC" krevd lovs forbud mot Det norske Arbeiderparti. Viseformann ble forstkandidat Thomas Stang ( Wencke Foss´s ektemann og nåværende
ordfører i Oslo for Høyre, Fabian Stangs far), etter krigen godseier og medutgiver av "Slekten Stang fra Fredrikshald" (lenke til side 135 ). Styrets tredje
medlem ble redaktør Rolf Thommessen.
Freias direktør, frisinnede Johan Throne Holst, ble representantskapets ordfører, med Borregaards generaldirektør Arne Meidell til vara. Hele
rep.skapet er en slags krympet blåkopi av avisens førstesideopprop ni år før om å sette Stortinget under en sterk manns adminstrasjon (lenke til side
116 ). Flere navn går igjen på listen, som nå in alles omfatter: Skipsreder Nils Astrup ( av rike Astrups stamme, faktisk med røtter i ovenomtalte Ålen,
lenke til side 90 ), direktør J. J. Beer, direktør F. O. Bugge, konsul Lars Christensen (skipsreder i Sandefjord ), grosserer Ingar Dobloug, høyesterettsadvokat
Eivind Eckbo, skpisreder Anton Fredrik Klaveness, generalkonsul Peter Krag (Norges generalkonsul i Paris, gift med billedhuggerinnen Sigri Welhaven ),
grosserer Birger Lie, skipsreder Thomas Olsen (sønn av Fred Olsen, lenke side 122 ), TT's egen utenriksredaktør Jonas Schanche Jonasen, samt
ingeniør Sven Adolf Solberg ( direktør Norsk Elektrisk Brown Boveri ).
På bildet er "ledelsens hjørne": f.v. Stang, Thommessen, Throne Holst, Lemkuhl og Meidell (stående).
"Tidens Tegn" sin nye styreformann, ingeniør Joakim Lehmkuhl, hadde som livsvarig leder av "Fedrelandslaget" allerede sitt personlige presseorgan:
Ukeavisen ABC. På nedestående førsteside av sitt ABC tre år før, 24. mai 1933, går ingeniør Lehmkuhl kort og godt inn for et dikatur i Norge etter
mønster av Italias fascistiske og Tysklands nasjonalasosialistiske.
Ingeniør Lehmkuhl var fra Bergen. Han var sønn av direktør i Det Bergenske Dampskibsselskap, Kristoffer Didrik Lehmkuhl. Faren hadde vært statsråd i
Christian Michelsens Frisinnede 1905-regjering, sønnen så på det nye Norge som sin baby. Joakim Lehmkuhl hadde en solid utdannelse: Maskiningeniør fra
Bergens Tekniske Skole, elektroingeniør fra Harvard University, USA, og i tillegg administrasjonsingeniør fra prestisjetunge Massaschussets Institute
of Technology. Han krydret sin avis ABC med reklamen for Lehmkuhls kjøleskap.
Eystein Eggen beklager den tekniske kvalitet på bildet av Lehmkuhl. EE ønsker at JL's profil kommer så klart frem som mulig. EE har ønsket det siden sin
studietid, da Dagbladet fikk et så strengt brev fra gamle Lehmkuhl om de forkastelige skriverier til ungmarxistrabulisten Eystein Eggen i samme avis
(lenke til side 41, 42). Dessverre måtte Dagbladet sende det tilbake til USA grunnet Lemkuhls refsende tone.
Det var et ungt styre av forretningsfolk i 1936, de ville ha resultater, mintes TT-journalist Odd Hølaas ti år etter. Slik en forsamling av
businessmindede herrer innså straks at TT måtte prøve å bli kvitt den ubehagelige etikketten fascist, som arbeiderpartiets folk var i ferd med å
lime ganske så fast på avisen. Oppslag som nedenstående fra måneden etter ble derfor etterhvert mer sjeldne.
Den nye varaordfører i "Tidens tegn" sitt representantskap: A/S Borregaards generaldirektør Arne Meidell, viseformann i Oslo handelskammer.
Meidell var gammel gardist, derfor avbildet i TT lørdag 18. august 1936 sammen med daværende gardersjef oberst Trygve Frivold Graff-Wang ( til høyre
på bildet). "Borregaard har utvilsomt gjort det riktige valget", skrev jevnaldrende Lehmkuhls avis ABC da næringslivskometen Meidell ble konsernets
nye leder i 1933.
Vil de ha makten, må de i det minste jobbe, ble nyledede "Tidens Tegn" sin hoveparole mot Arbeiderpartiet i stortingsvalget 1936, det siste
stortingsvalg før krigen. TT oktober 1936.
En farlige samfunnsundergravere: anarko-syndikalisten ( et yndet begrep i Jonas Fjeld-bøkene) Augustin Souchy (1892-1984) på
førstesiden av "Tidens tegn" i september 1936.
Full arbeidsfred for stilige ingeniører kom først fem år senere. NS-plakat med tyske forbilder fra 1941.
Fra den hete sommer 1933 i styreformann og fedrelandslagsformann Joakim Lehmkuhls ukeavis ABC. Senere stortingsmann Anders Lange (1904-1974) og stifteren av
Anders Langes Parti som senere ble til Fr.p marsjerer i spissen for sine gråskjorter i Evje i Setesdalen. Lenke til side 130.
Det var året da TT's nye styreformann Lemkuhl ville gi fredsprisen til d'herrer Benito Mussolini og Adolf Hitler. Fedrelandslagets ABC sommeren
1933. Det hevdes og skrives ideligen at Felaget foreslo fredsprisen til de to i 1936, men her er ABCs førsteside juni 1933. Kanskje Hitler og Mussolini
ble foreslått flere ganger.
Den høyteknologiske ingeniør Lemkuhl hadde en glødende beundrer i agrarkonservative Knut Hamsun. ABC-førsteside fra de harde trettiåra.
Foran stortingsvalget i 1936 smeltet forlagsbokhandler William Nygaards Frisinnede sammen med Lehmkuhls Fedrelandslaget til et nytt parti, som igjen
inngikk listeforbund med andre. Ranik Halle var ABC's redaktør, Harald Damsleth bladets tegner. Holger Ursin var generalsekretær og Kaptein Torolv Røberg
folketaler. Finans: Holger Koefoed
Utenriksredaktør Victor Mogens i ABC anmelder to bøker i ABC tre år før, høsten 1933. Anmeldelsene er "Jøder" av Theodor Findahl, utgitt på Aschehoug
forlag (W.Nygaard) og professor Fredrik Böök sin "Hitlers Tyskland", utgitt på Aschehoug Dansk Forlag (W.Nygaard).
EN