Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 15.09.08

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 

Regjeringen Bondevik II's begrunnelse oktober 2002 for å utnevne Eystein Eggen til statsstipendiat.

"Dei seier du fortener pengene," sa kulturminister Valgerd Svarstad Haugland i Bondevik II regjeringen, hun møtte Eystein Eggen. Julen før fikk Eggen et
oppmuntrende kort med løve i gull fra statsminister Kjell Magne Bondevik. Eystein Eggen fotografert av Hans Broch-Nielsen på Frogner i Oslo 1.
september 2008. Eggen in english:

Forfatteren Mons Lie den yngre anmeldt av Carl Nærup og tegnet av Henrik Sørensen i anledning av Lies 60-årsdag. "Tidens Tegn" mai 1924. Nærup var
liten av vekst. Han reiste seg engang fra bordet, grep ordet. "Men, så reis Dem da, for svingende, mann, når De taler!" ropte en av tilhørerne. Mons Lie
var bror av forfatterforeningens stifter, Erik Lie. Forfatterforeningens grunnlegger ble NS. Erik Lie tilhørte sammen med sin svoger, forfatteren
Nils Kjær, TT's kulturfascistiske grunnfjell. Mons og Erik var sønner av forfatteren Jonas Lie og hustru Thomasine Lie. Foreldrene var fetter og
kusine. "Hjemmets dikter" Jonas og hustru Thomasine stammet begge fra Mons Lie den eldre.

Mons den gamle var politimester i Trondheim og forfattet muntre patriotiske sanger under napoleonskrigene. Lie-navnet er fra Storlien i Ålen i
Sør-Trøndelag. (Lenke til side 53, 54, 56, 90 ). Det er en bygd godt representert på hærværende docweb. Grunnen til det er at Eysteins morsslekt
har bodd der siden middelalderen, og at hans farfar i året 1931 slo seg ned som landhandler der.

Følgende kunstnere stammer fra Lie- eller "Faste Svendsen-slekten": a)forfattere: Mons Lie den eldre, Mons Lie den yngre, Erik Lie, Jonas Lie
den eldre, Jonas Lie den yngre (var også NS politiminister), Bernt Bessesen Lie (nevø av Jonas Lie eldre). b) bildende kunstnere: Billedhoggeren Emil
Carl Jonas Lie (sønn av Bernt Lie), maleren Jonas Lie; han malte bl. a. 12 billeder med motiv fra Panama-kanalens bygging for den amerikanske
krigsskolen i West Point. c): Musikere: Morten Svendsen, krumtappen i Trondheims musikkliv, særlig kjent for sine operette-oppsettinger.

Forfatteren Arnljot Eggens motbok av 1995 mot Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle" foregir å være kulturhistorie fra Ålen. Pamfletten har undertittelen
"Skriftkulturen i fjellregionen". Ingen av storlifolket er med. I 1914 reiste Forfatterforeningens grunnlegger, Erik Lie, sammen med sin tremenning
Faste Svendsten en bauta i Ålen over Mons stamfar. Det kom bilde av bautaen i Ålen bygdebok i 1936. Arnljot Eggens far var med på å ta bildet. Faste var
i sin tid landets mest kjente folketaler, hans dattersønn ble skutt på Frogner i 1945.

New York 1920. Guache av den norsk amerikanske maler Jonas Lie. Nevø av "Hjemmets dikter", forfatteren Jonas Lie den eldre. Fetter av Den norske
Forfatterforenings grunnlegger Erik Lie og Eriks bror Mons Lie den yngre. "Jonas maler" levde hele sitt voksne liv i USA. Anerkjent og populær i
Amerika, hvor hans bilder oppnår meget høye priser. Var president for National Academy i 5 år. Representert overalt i USA bl.a. i Det Hvite Hus.

Forsiden av "Hus og have" mai 1936. illustrert av Johan Christian Castbergs elegante strek.

Forsiden av "Hus og Have" i november 1936.

Reportasje av Sven Elvestad i "Tidens Tegn" fra de politiske brytninger i Bayern våren 1923. Se også side 176, 170, 171 (lenke ). Fire år før var den
røde rådsrepublikken i mars/april 1919 blitt oppløst da de hvite erobret München tilbake. Bilder av Wilhelm Cuno, tidligere direktør i
Hamburg-Amerika-linjen, nå partiløs rikskansler, og høyresosialdemokraten Karl Severing.

Fortsettelsen av Sven Elvestads reportasje fra Bayern.

Slutten av Sven Elvestads reportasje fra Bayern.

Forfatteren Gabriel Scott i "Tidens Tegn" juli 14 år etter. Lørdag 10.7.1937. Året før Eystein Eggens onkel, den senere "urkommunist" Arnljot
Eggen levert sine første bidrag til avisen (lenke til side 175, 178 ). Gabriel Scott hadde i alt i hitleråret 1933 vært på TT's førsteside med et
ildfullt antibolsjevikisk opprop på rim (lenke til side 156 ). Året etter skrev Scott en politisk pamflett på prosa. Den hyllet NS.

"Arnljot Eggen har aldri hattt noe med det å gjøre," forsikret Forfatterforeningens forkvinne, Inger Elisabeth Hansen, til Volapuk
kulturforum v/ forfatteren Øystein Wingaard Wolf. Hun mente fascismen og NS. Volapuk finner det rimelig dokumentert at A. Eggen aldri har hatt noe med
arbeiderbevegelsen å gjøre. Hans far, landhandler Eggen, holdt ham i ørene. I arbeiderbevegelsen kjente landhandler Eggens sønner kun brødrene Kirkbak,
som de gikk sammen med på folkeskolen. Brødrene Kirkbak var tremenninger av Eystein Eggen den yngre. De var både AUF og AIF, og de leste garantert ikke
"Tidens Tegn". Deres far, skolestyrer Lars Kirkbak, var formann i Ålen Samvirkelag og foraktet private landhandlere (lenke til side 91, 174 ).

Politimester Mons Lie i Trondheim. Lie-ættens stamfar. Alle Lies har vært fascinert av den mann. Erik Lie skildrer ham i "Nådigherren" som en streng
jurist. Eystein Eggen blir slått av hvor lik han er Eysteins morbror Lars (nedenfor): samme ansiktsform, samme spill levende humørfylte øyne. Mons Lie
var også en folkekjær politicus. Mons døde i 1822. "På kisten så man, i et vell av sommerens vakreste blomster, en praktfull avskjedshilsen fra hans
kongelige venn, Carl Johan," slutter Einar Døhl sitt skrift "Fra Bergstadens skriveskole - til ukronet konge i Trøndelag". Det er nok den beste
skildringen av Mons, den gikk som føljetong i "Fjell-Ljom" i 1938. Døhl bygger på Mons Lies egen håndskrevne beretning, skrevet for å oppbevares i
Ålen, i Storlien ved Svølgjas bratte sluk.

Eystein Eggens morbror Lars fra Ålen midtbygd. Lenke til side 48, 49, 53 ). Formann i Ålen skolestyre da de begavede eggenguttene under krigen begynte å
gjøre seg bemerket som krigsfascismens litterære håp. Slo om natta ned de tre første som kom for å arrestere ham i 1945, gikk etter å ha blitt
tilsnakket av sin mor, neste morgen pent ned på veien.

Eystein Eggens fetter, forfatteren Torgim Eggen, har vært en flittig kolportør av sjalusien mot Eystein (lenke til side 12, 44 ). Eldre eggens
bekymret seg angivelig over at Eystein ville gli tilbake i morsslektens mørke, befolket av "enkle og primitive folk" (Torgrims far, litteraten Einar
Eggen ) og varig svekkede sjelsevner. "Skummelt" (A.Eggen). Før og under krigen gikk de begavede eggenguttene ut og inn av de primitives skumle
stuer. "Eggenryssen" var nesten mer hjemme hos Lars morbror enn hos sin litteræriltre far, landhandleren, hvis hele eksistens avhang av hovsfolket
som stamkunder.

Etter krigen stirret begavede eggens med oppspilt filologblikk på Eystein. "Dere," sa de. Som om deres beste barndomsvenner bodde i helvetes dyp, dit
også Eystein helst burde sendes tilbake. Begavede Eggens var så redde for at noen som kjente dem under krigen, skulle fortelle Eystein om dem og NSUF, og
Eystein videre til hovedstadens åndselite. Eysteins mor var farlig. Eystein har aldri forstått hvorfor de da skulle ta leiligheten fra henne. Farlig
kvinne og sønn på et rom.

"Du må ikke ha noe med dem å gjøre", rådet onkel Einar. Her ledes Einars sønn Torgrim til det litterære lyset av sin mor, Tordis Vigerust, som sammen
med sin svoger Arnljot Eggen så revolusjonens lys i femtiårsalderen. "Om to år har vi makta!", ropte femtiåringene på vegne av AKP(ml). Først tante
Tordis med dikterrosen i cellofan, tett fulgt av "vår kommende store". Vanlig syn på 1990-tallets bokmesser.

side 179 side 181