Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 30.10.08

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 

Eystein Eggen på Berliner Hauptbahnhof i oktober 2008.

Et assortert utvalg tyskerunger, SD- og NS-barn på sporet av den skjulte fortid. Fotografert hjemme hos Ole Wilhelm Klüwer engang på 1990-tallet. Fra
venstre Eystein Eggen, Jürgen Weiner, fru Weiner, Ole Wilhelm. Ragende opp bak som en real viking står Torstein Østen, som han het i blindgata i
Eysteins oppvekst.

Torstein var en god støtte i det vanskelige år 1956 da Eysteins barndomsheim brøt sammen i blindgata. Skoleuttalelse om Eystein fra Ruseløkka folkeskole,
der også Torstein gikk: (Lenke til side 44, 45 ). "Eysteins mor er blitt gær'n. Hun sier at hun skal skaffe seg ridepisk!" sa de mindre ungene
forskrekket til Torstein. "Det er fordi hun skal banke slike små banditter som dere," svarte Torstein med et glis. Gutta i gata ellers var Jørn
Lindstad, Bjørn Einar Hansen, Jørgen Wærhaug, Harald Holm, Trygve Selmer og Jan Otto fra Korgen i Nordland. Jentene tilhørte liksom en annen verden. Av
jentene husker Eystein Guro Rustad og hennes søstre.

Eysteins nærmeste nabo, Jørn Lindstad, hadde noe så sjeldent som en nærværende, stabil og edruelig far: Lagersjef Lindstad på niveakremfabrikken
inne i bakgården. Tomme oljetønner rullet over portens trestokker. Lagersjefen hadde kunngjort at den av gutterampen som han la labbene på,
skulle han slå tvert ihjel. Lagersjefen var i Heimevernet og fullt væpnet med Krag og Mauser. Han stilte seg opp bak porten i de mørke høstkvelder.
Der stod han i beige lagerfrakk med belte. Tykk tautamp i hånden. Mannen, faderen. Han som alle gutter drømmer om. Lindstad ga full valuta. Hans
skotupper stakk fram under porten. De skinte som rettferdighetens nådeløse sol i høstmørket.

Torstein bodde sammen med sin mor i det store, funkisgrå bokomplekset Cort Adelers gate 12 på andre siden av blindgaten. Han utstrålte likevel en slags
trygg, godmodig blanding av norsk bondeadel og tyskere. Eystein greide aldri å finne ut av det, ei heller senere. Da bildet nedenfor ble tatt, er
Torstein nettopp kommet under vær med at han egentlig ble født i Pommern i 1945 under navn av Helmut Stolp. Et funn som Torstein ble gratulert med på
sporhundsammenkomsten. Det ble så og si en slags "krigsbarndåp" av Torstein. Så meget som det er jugd for NS-barna, må man ha slike møter. Foto:
NS-barnet Kari Berle, som på den tiden forsvarte Eystein i pressen mot enkelte ondsinnede åtak. (lenke til side 51 ).

Lorentz Didrik Klüwer, Eystein Eggen og Ole Wilhelm Klüwer på krigsbarnkongress i Berlin oktober 2008. Fotografert foran den tyske
Riksdagen.

Riksdagen i oktobersk aftensol 2008, fotografert av Eystein Eggen.


Lektor Klüver som tolk for det dominante fjernsynselskapet RTL. I rødt Gerlinda Swillen, Belgia.

Eystein Eggens foreldre og deres venner, et lektorpar fra Tolga, i Vingelen påsken 1944. I forgrunnen Eystein, til høyre hans foreldre Liv Eggen og Egil
Eggen. Fotografert foran farfars skaldebu "Skaugløtt".

Egils fetter, Vingelens NS-høvding Engebret Eggen en mannalder etter i 1981. Ti år etter at Eystein intervjuet ham om NS, og Engebret var "still
going strong". Engebret er 80 år, og med med "Dikt og Toner frå bygdom". Engebret satt i styret for Tolga NS (lenke til side 65, 64, 85 ). Var
medarrangør av krigstidens store NS-stevner på Sætersgaard i Tolga. Vingelen ligger i Tolga kommune. Engebret var nevø av Eysteins farfar, Eystein Eggen
eldre. Engerbret var også formann i Vingelen bygdeboknemd. Han brukte sitt NS-apparat til å få ut sin onkels (farfars) bygdebok "Vingelen" i 1942
(lenke til side 84, 93, 94, 155). Engebrets fetter Arnljot beskriver det annerledes i sin motbok mot "Gutten fra Gimle".

Eggenfolkets sensible gemytt fornektet seg seg ikke i nederlaget 1945. Eysteins far rømte til Vestlandet. Eysteins mor ble sittende alene igjen i
"Skaugløtt". Elektrisk strøm var ennå ikke lagt inn i Vingelen. Borte i Eggen var de desperate. Slik var det fortrengningene i familien Eggen
begynte: Eggens var desperate etter noen de kunne legge skylda på for egne bedrifter. Eysteins mor hadde bestilt en tøyrull. Hun hadde tenkt å sy.
Eggenfolket tok tøyrullen. "Jeg kjenner meg helt tom i hodet," skrev Eysteins mor i et brev fra 1946.

Under er Eysteins mor Liv Eggen med sønn kommet til gamle NS-bekjente i Frogn i Akershus året etter. Elsa Hafsten. Mor hadde i 1941 gjort frivillig
arbeidstjeneste på gården, nå fikk hun en ny. Det første Eystein husker, er rottweileren "Gro", som vandret heden fordi hunden engang var blitt rispet
av en katt. Etter det hatet "Gro" katter. Det ble hundens bane.

Eystein Eggen to år på Røros i 1946.

Eystein Eggen to år med mamma i skogen.

Eystein Eggen seks år setter sjøbein i Ålen 1950. Eystein står midt i veien over hovssletten. Til venstre for ham er gården til hans grandonkel Per Hov,
til høyre inngangen til hans farfars landhandel. Før krigen var Per og farfar hjertevenner, nå var de dødsfiender (lenke til side 52,). Per og co
mælte: du må ikke bli som dustete eggens med nesa støtt nede i ei bok. Farfar et co: Les og bruk våre gode evner og legg mørkemaktene bak deg
(lenke til side 181, 182)

Minneord over farfar i hans gamle organ "Fjell-Ljom" 1973. Utklipp sendt Eystein Eggen av Eysteins tremenning ættegranskaren og NS-barnet Ingegerd
Kemkers. Hennes farfar er Amund Nygaard fra Vingelen ( bror av farfars elskede "bestemor ute", dvs. under kirkebakken). De kunstneriske Nygaards i
Vingelen er ikke skildret i A. Eggens motbok mot "Gutten fra Gimle", til det er Arnljots frykt for å røpe seg for stor.

Farfars eldste sønn, Eysteins far, Egil Eggen, i Ålen i studietiden "Det var Egil som brakte Gydendals Gule serie hjem til oss," bedyrer Einar Eggen og
Arnljot Eggen (lenke til side 101)

Farfars eldste sønn, Eysteins far, Egil Eggen, til konfirmasjon sammen med sin kusine nede i Åmot i 1930. Bildet er tatt av fotografen på Rena. Bildet
dokumenterer det nære samband mellom Eggens i Vingelen og i Ålen, og deres pågående nasjonalsosialistiske frender lenger sør. Der var det full
klassekamp. Forfatteren Arnljot Eggens frender deltok ikke på de rødes side.

Fortielsen er i mange familier blitt til besettelse. Den dominerer familielivet. Mønsteret blir bestemt av en eller flere eldre personers
paniske frykt for at noen skal få innsyn i de fem år 1940 til 1945. Eystein merker ofte dette i en slags beundring som ikke sies direkte til ham.

Slik har det vært siden "Gutten fra Gimle" utkom i 1945. De eldres frykt videreføres i "den transgeerasjonlle overføring av traumer", som sitert i
Eysteins bok. Det var hjemmefronten og jøssingadelen som hyllet "Gutten fra Gimle". Responsen fra gamlekara var sådær (lenke til side 10, 15 ). Eystein
får be seg unnskyldt: det er ikke bare hans feil at han av og til kan få kjensla av at det er liten reell backing i sådanne kretser. Det er ikke bare
krigen. To mannsalders overføring på en ærlig sannhetssøker setter også spor, sier Eystein Eggen den yngre.

side 188 side 190