Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 15.06.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Eystein Eggen utnevnes til statsstipendiat. Dagbladet 4.10.2002, i forbindelse med avisens presentasjon av statsbudsjettet. Jfr. forfatteren Torgrim Eggen i "Kvinner og klær" to år senere: "Min fetter Eystein er blitt profesjonelt krigsbarn, han har skrevet bøker om dette. Men jeg har bestemt meg for at dette tilhører min bankboks. Derfor har jeg ikke berørt disse
tingene". (Lenke til side 44).

Stortingsmann Bjørgulv Froyn, formann i Oslo arbeiderparti, om Eystein Eggen under Stortingets forhandlinger 14.12.2001 om Statsbudsjettet for 2003.

"Litterær samling". Artikkel av Eystein Eggen i Aftenposten 20.4.2005. Det var uken før regjeringens avgjørelse om endelig omlegging av norsk bokbransje, med Eystein Eggen forlegger William Nygaard den yngre som bransjens drivende mottorganisator for å bevare mest mulig av Aschehougs og Gyldendals gamle monopolstilling.

Forsiden av Nasjonal samlings partiavis 11.10.1934 i anledning av det forestående kommunevalget i Oslo. Politisk redaktør: Vidkun Quisling. "Den
nasjonale fellesliste" er en sammenslutning av det gamle parti "Oslo Frisinnede Venstre" med det nye parti Nasjonal Samling. Nummer to fra høyre
nederst er Dr. fil. Rolf Thommesen. Rolf Thommesen etterfulgte William Nygaard den eldre som Frisinnedes stortingsmann for Oslo. Rolf Thommesen
lanserte Vidkun Quisling i norsk politikk.

Ingeniør Hugo Borgen meldte seg i 1937 ut av NS sammen med JB Hjort. Av andre ansikter merkes m.a. krigstidens statsråd Birger Meidell, fru Aashild Domaas og Nico Solberg, morfar til Eystein Eggens gamle venn NS-barnet Nico Jevanord.

NS-Plakat til Stortingsvalget 1936. Ved synet av plakaten forstår man det gamle borgerlige hjertesukk: nazist er et ord som kun bør brukes om "de
under krigen". Eystein Eggens inntrykk er at fortrengningene av førkrigs bedrifter kan være vel så sterke, man sto liksom ikke løpet ut, på en måte,
ble derfor aldri kvitt skyldfølelsen.

Fascister i alle land, foren Eder! Derfor har offentligheten langt på vei fortrengt fascismens hovedorgan i Norge, den innflytelsesrike osloaviusen
"Tiden tegn". Avisen kom ikke ut igjen etter 1945. Det hjalp ikke at den var gått inn i 1941. Nedenstående smakebiter fra valgåret 1934 er ikke sakset i
hytt og pine for å besudle den gamle borgerlige nasjonalismen. Den var arvet fra det gamle venstre, og ble dyrket av gullhjelmens gutter ("Høvdingen med
gullhjelmen" var en stående vending, det var snorretegningene "live" ). Helside på helside med Vidkun Quisling og hans hirdsjef Johan Bernhard
Hjort, en partipolitisk (NS) annonsemengde som få norske partier senere har greid å matche. Men mussolinisk glød fremmet Tidens tegn fascismen både
nasjonalt og inetrnasjonalt. Nedenfor blant annet førstesidenotiser om den irske fascistlederen general Eoin O'Duffy og Hitlers beundrerinne Unity
Mitford ( lenke til side 66 )

Første side av Eystein Eggens kronikk om Torkel Halvorsen Aschehoug, Morgenbladet 27.1.1976. Kronikken er en vurdering av professor Anne Lise
Seip sin bok om Aschehoug. Eggens hovedpoeng er at dersom hauldene haddeblitt mer innbakt i statsforfatningen, var de kanskje blitt mindre hypp på å
skaffe seg gård i Ukraina. Torkel Aschehougs politiske idé var å dra Frisinnedes senere kjernetropper over i en "mørkeblå bondestand", som unge
Herberg sang i revyvisen på Norges landbrukshøgskole da Eystein var student. Det var to brødre Aschehoug som med samme formål grunnla Aschehoug forlag
som William Nygaard den eldre senere kjøpte med trelkastkapital fra slektene Wiel og Stang i Halden. Nygaard fikk kapitalen med sin hustru.

Hvem er hvem fra 1930 dokumenterer at William Nygaard den eldre var Frisinnedes sentrale mann i Oslo i de dager da partiet stilte til valg
sammen med Nasjonal Samling.



Forlegger med politisk blåveis. William Nygaard den eldre intervjuet utpå nyåret tre måneder etter valgnederlaget for Arbeiderpartiet høsten 1934,
Tidens tegn 6.2.1935. Den nasjonale fellesliste fikk inn tre representanter i Oslo Bystyret.

side 70 side 72